Da Sanitetskvinnene begynte å jobbe med kreftsaken i 1916, var kreft en lavstatussykdom som var skambelagt. Vi visste lite om årsakene, og både sykdommen og behandlingen var brutal.
Av Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær Sanitetskvinnene
I 1916 var behandlingen mot brystkreft radikal mastektomi. Det var en omfattende operasjon der hele brystet, både den store og den lille brystmuskelen og alle lymfeknutene i armhulen på den rammede siden ble fjernet. De som overlevde satt igjen med store helseplager og funksjonstap etter operasjonen.
Å oppdage sykdommen tidlig var, da som nå, avgjørende for best mulig utfall. Sanitetskvinnene samlet inn penger til forskning, drev opplysningsarbeid og bidro til å opprette kreftstuer for de pleietrengende. Å øke kunnskapen om kreft var med på å fjerne stigmaet som fulgte med sykdommen. Senere fulgte også forskningsmidlene, og med dem behandlingsmulighetene.
Fra skam til status
Kreft er i dag en av sykdommene som har høy status i helsetjenesten og som blir prioritert i forskning og behandling. Det har skjedd kvantesprang i både diagnostisering, behandling og forståelse. I dag overlever mer enn 90 prosent av alle som får brystkreft. Takket være omfattende forskning har vi i dag langt mer skånsomme og effektive behandlinger og bedre diagnosemuligheter. I dag kan kreften oppdages tidlig på mammografi, svulsten kan analyseres og behandlingen målrettes og gjøres langt mer skånsomt.
Livet etter kreften
Men til tross for toppmoderne behandling og gode prognoser, opplever mange brystkreftoverlevere et brutalt møte med livet etterpå. Selv når kreften er borte, kan seneffekter og bivirkninger ramme hardt.
Når behandlingen er avsluttet og du er «friskmeldt», blir det ofte litt stille fra helsetjenesten. Plagene brystkreftbehandlede kvinner sitter igjen med er ofte typiske kvinnehelseplager, som smerter, ødemer og utmattelse. Og for kvinnehelseplager som dette er det dessverre ofte mangel på kunnskap og lite hjelp å få.
Usynlige plager som utmattelse og kroniske smerter rammer kvinner oftere enn menn. Det er plager det finnes lite behandling for og som mange opplever at blir undervurdert og mistenkeliggjort. Medisinene har ofte plagsomme bivirkninger, og mange er avhengighetsskapende. De kan gjøre alt verre.
Kvinner med kreft som reagerer på østrogen blir satt på hormonblokker for å forebygge tilbakefall. Det kaster dem rett inn i overgangsalderen. Hormonbehandlingen som gjør at vi andre kommer oss gjennom overgangsalderen kan ikke de få. Det er utviklet hormonfrie medisiner mot hetetokter, men de er dyre, og de er ikke på blåresept i Norge.
Kvinner går under radaren
Brystkreftbehandling kan også øke risikoen for hjertesykdom. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt at helsetjenesten svikter i diagnostisering og behandling av kvinners hjertesykdom. Forskningen har vært sentrert rundt menn, og kvinnene går oftere under radaren fordi kvinner og menn har litt ulike typer hjertesykdom.
De store ressursene i medisinsk forskning har vært rettet mot å redde liv. Det er ikke så rart. Men konsekvensen er at hverdagsplagene kvinner ofte lever med har fått langt mindre ressurser og oppmerksomhet. Når det kommer til kvinners kroniske helseplager er fortsatt skam, kunnskapsmangel og dårlige behandlingsmuligheter virkeligheten.
Kampen vi i Sanitetskvinnene kjemper for kvinnehelse i dag ligner på kampen sanitetskvinner kjempet i 1916. Vi må fjerne skammen, sikre mer kunnskap og bedre helsetjenester. Også etter at kreften er behandlet og livet skal gå videre.
