Brystsmerter, magesmerter, vedvarende feber eller uforklarlig nattesvette kan være tegn på lymfom. Overlege Alexander Fosså ved Radiumhospitalet ser av og til at slike symptomer feiltolkes som andre tilstander.
Med 1263 nye tilfeller i 2024 er lymfom en av de større blodkreftformene i Norge, selv om den er mindre kjent.
Lymfom er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse for omkring 50 forskjellige tilstander som rammer lymfesystemet.
– Det finnes varianter av lymfom som er fredelige og lite farlige på kort sikt, mens andre varianter er svært aggressive og krever behandling innen få dager eller uker for å unngå et tragisk utfall, forklarer overlege Fosså.
Kuler på kroppen er de vanligste symptomene
Det mest typiske symptomet er forstørrede lymfeknuter som føles som kuler på halsen, i armhulen eller i lysken. Men lymfom kan også ramme organer inne i kroppen.
– Når lymfomet rammer organer inne i kroppen, vil pasienten oppleve brystsmerter eller magesmerter i stedet for følbare kuler, sier Fosså.
Andre viktige varselsignaler er feber over tid uten forklaring, nattesvette og vekttap.
– Nattesvetten er ofte så kraftig at pasienten må skifte nattøy eller snu dyna, presiserer overlegen.
Det er disse symptomene som kan bli feiltolket fordi lymfom er langt mindre kjent.
Gode prognoser til tross for spredning
En av de gunstige trekk med lymfekreft er at sykdommene er svært påvirkelig av cellegift og immunbehandling.
– Lymfekreft kan i mange tilfeller helbredes selv når sykdommen har spredt seg i kroppen og pasienten er alvorlig syk ved diagnose, understreker Fosså.
Behandlingen er imidlertid intensiv med risiko for store bivirkninger, og bør foregå på spesialavdelinger med mye kunnskap.
Håp for fremtiden
Forskning på lymfom går raskt fremover. Fosså var nylig på en blodkreft-kongress hvor flere spennende utviklingstrekk ble presentert.
– Vi ser konturene av at nye medisiner kommer til å endre behandlingen av lymfekreft og gjøre den både mer effektiv og mindre plagsom, sier han.
Spesielt lovende er utviklingen innen immunbehandling og skreddersydd behandling basert på den enkelte pasients sykdom.
For de som får diagnosen lymfom, anbefaler Fosså å ta kontakt med Lymfekreftforeningen.
– Likemannsarbeidet til Lymfomforeningen er svært verdifullt for pasienter. Det å møte andre som har vært gjennom det samme kan gi stor støtte, sier han.
– Selv ved alvorlig sykdom har vi i dag behandlingsmuligheter som gir gode utsikter for å leve lenge eller bli helt frisk, avslutter overlegen.
Om lymfom
• Lymfom er kreft i lymfesystemet, som er en del av immunforsvaret.
• Det finnes to hovedtyper: Hodgkins lymfom (10 prosent) og non-Hodgkins lymfom (90 prosent).
• Det forekommer cirka 1250 nye tilfeller årlig i Norge.
• Vanlige symptomer er: forstørrede lymfeknuter, feber, nattesvette, vekttap.
• Diagnose stilles ved vevsprøve av lymfeknute.
• Lymfom behandles med cellegift, immunterapi eller stråling.
• Prognosen varierer fra kronisk kontrollerbar sykdom til kurativ behandling.
