– Tidlig kartlegging er avgjørende for at kreften kan behandles effektivt og kureres med kirurgi- eller strålebehandling, forteller Per Anders Abrahamsson, professor, urolog og Generalsekretær i EAU.

Siden 90-tallet har man tatt blodprøver for å måle konsentrasjonen av PSA, et protein som skilles ut fra kjertelcellene i prostata.

– Til dags dato har dette vært det viktigste virkemiddelet man kan tilby for å kartlegge kreften tidlig.

– Vi har blant annet en studie som ble gjort i Malmø, av 20 000 menn over en 30-års periode.  Den viser at personer med lav PSA-verdi i ung alder er mindre utsatt, og at regelmessig oppfølging av PSA over tid er avgjørende for å påvise prostatakreft på et kurerbart stadium.   

En forbedring

En innvending mot innføring av screening har vært at drøyt 35 prosent av dem som hadde høye verdier, ikke utviklet en aggressiv kreft.

– I disse tilfellene har det ført til mye unødvendig uro for pasientene. Disse mennene kan allikevel kontrolleres uten behandling med aktiv oppfølging (PSA og bildediagnostikk)

Han forteller at en ny metode er brukt i Stockholm for å bedre presisjonen av undersøkelsene. Her har man lagt til genetiske tester, som brukes til å skille de vond- og godartede krefttypene fra hverandre.

– Denne metoden har halvert dødningsraten, og reduserer antall mennesker som må behandles.

ANNA-metoden

Ved etablert mistanke om kreft, har standarden vært å utføre biopsi.

– Da analyserer man vevsprøver fra prostata. Til nå har man brukt en metode med tilfeldig utvalg av vevsprøver, som ikke alltid treffer kreftsvulsten.

ANNA-metoden bruker en omfattende database over analyserte sykdomstilfeller, hvor kunstig intelligens er anvendt for å kunne identifisere mønstre som ikke ellers er synlig. Gjennom sammenligning av pasientens ultralydbilder med disse dataene, kan spesielt mistenkelige områder i prostata bli identifisert og merket på ultralydbildet.

– Det er en sikrere og mer skånsom analysemetode, og er en del av fremtidens diagnostiseringsmetoder.