— Vi opplever at dette fortsatt er et stort problem. Mange sliter fortsatt med åpenhet og synes dette er flaut, forteller Jeanette Hoel, leder i Gynkreftforeningen.

Seksuell helse er for mange et ekstra sårt tema. Seneffekter kan komplisere en allerede belastende hverdag.

 — Strålebehandlingen i underlivet gjør at man lett kan få skader som gjør det vanskelig å fungere seksuelt. Blødninger, smerter, eller psykisk belastning gjør at mange setter sexlivet sitt på pause.

Ønsker tilbud

Hoel forteller at mange rammede kan ha nytte av seksuelle hjelpemidler, men at terskelen for å undersøke mulighetene på markedet blir for høy.

— Vi jobber for å få et større utvalg og enklere tilgang. Behovene til gynkreftrammede varierer i stor grad, og mange ender opp med å skyve dette vekk.

Hun ønsker en ordning som gjør det billigere og enklere for dem som er interessert.

— Målet er å få dekket en viss sum av det offentlige. I tillegg trenger man en mer tydelig veiledning om hvor man kan henvende seg. Større utvalg og nettsalg ville motivert flere til å gjøre noe aktivt.

Har et ansvar

Økt bevissthet og tilbud fra helsepersonell vil bidra til å både minske skadene og forberede livssituasjonen for de som er rammede.

— Tilbud om rådgivning fra sexolog burde inngått som en standard i behandlingsforløpet av gynkreft. Dette ville hjulpet både de rammede og de eventuelle partnere deres, som også er en brikke i dette. Å snakke om slike ting kan være vanskelig alene. 

— Bedre og tydeligere opplysning om forebygging av skader på underlivet etter behandling vil også kunne minske problemet. Midt oppi en kreftdiagnose er det ikke så naturlig å skulle tenke på det fremtidige sexlivet sitt.

Mangel på kunnskap

Hoel påpeker at mange kvinner også har misoppfatninger rundt livmorhalskreft og risiko. 

— Det er beregnet at cirka 70 prosent blir smittet av HPV-viruset på et eller annet tidspunkt, men for de aller fleste går en slik infeksjon over av seg selv. De fleste blir kvitt det uten å merke plager, og du trenger ikke få angst selv om du får påvist viruset.

— Rundt 3000 kvinner får hvert år celleforandringer som følge av en slik infeksjon. Oppdages den tidsnok kan det behandles slik at det ikke blir utviklet livmorhalskreft.

Mangel på kunnskap om viruset kan også føre til fordommer, ifølge Hoel.

­­— Mange tror at smitte betyr at man har hatt mange partnere og vært uforsiktig. Det gir et stempel som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten. Én gang er nok.

Hun anbefaler gynkreftforeningen.no og kjennetter.no som kvalitetssikrede kilder til informasjon om forskjellige typer gynkreft.

Menn sliter også

Arvid Haukås er hovedmedlem i prostatakreftforeningen (PROFO). Han er enig i at seksuell helse må på agendaen for kreftrammede i underlivet.

— Vi ser at den største utfordringen er å få rammede til å åpne opp rundt problemene. Mange er over 50 når de får diagnosen, og dette er en enorm omveltning i livene deres.

Frykt og skam rundt ereksjonssvikt, bleiebruk og andre senskader gjør at spesielt menn holder plagene for seg selv.

— Vi jobber aktivt med å få folk i prat rundt sine egne utfordringer. De siste månedene har PROFO arrangert flere møter hver måned for å skape en åpen arena for medlemmene våre. Man har en lang vei å gå når det kommer til åpenhet rundt dette, og det viktigste er å få folk i tale. 

Skjuler problemene

Han forteller om bekjente som ikke har villet få behandling for kreften sin, grunnet frykt for ereksjonssvikt.

— Det er fortsatt mye uvitenhet inne i bildet. I dag har man langt flere og bedre behandlingsformer for disse senskadene, og det er sjelden disse foreldede oppfatningene stemmer. Utfordringen er å få de kreftrammede til å gjøre den første henvendelsen.