– Få skjønner hva jeg har gått gjennom, med operasjon og sprøyter som har satt meg i kunstig overgangsalder, sier Anja Stenslette.

Hun har siden puberteten levd med store smerter.

– Det var nyttårsaften, jeg var tolv år og fikk mensen. Jeg husker masse blod og voldsomme smerter, forteller Anja.

Senere besvimte hun av smertene etter en turnoppvisning. Slik var livet hennes gjennom tenårene og ut i tjueårene. Alt ble avfeid som menssmerter. Tallrike legenotater forteller om gjentakende mage- og bekkensmerter.

– Det ble sagt at det var normalt med smerter. «Dette må du tåle».

Tøff behandling

Først i 2005 fikk hun diagnosen og noen måneder senere den første operasjonen, før behandling med ulike hormoner. Et lyspunkt var graviditeten i 2007, da hun også var smertefri. Men etter fødselen kom smertene tilbake. År med hormonsprøyter satte henne i kunstig overgangsalder med hetetokter og begynnende benskjørhet.

Endometriosen hadde spredd seg til området mellom livmor og tarm. I fjor måtte livmoren fjernes. Likevel er hun ikke helt bra. Anja skulle ønske flere forsto hvorfor hun ikke er i full jobb og hvordan hun egentlig har det.

– Jeg savner at flere satte seg inn i hva sykdommen gjør med kroppen min. Få tør å spørre om hva endometriose innebærer.

MED SØNNEN: Rundt 40 prosent av de som utredes for ufrivillig barnløshet i Norge har endometriose, ifølge endometrioseforeningen. Da Anja gikk gravid med sønnen, Adrian var hun smertefri. Foto: Privat

 

Tar år å få diagnose

Mette Haase Moen, professor emerita og gynekolog ved St Olavs Hospital, kommenterer Anjas historie. Endometriose er en godartet tilstand hvor livmorslimhinnen er lokalisert på feil plass.

– Det tar seks til syv år å få diagnosen, men jo yngre kvinnen er, dess lenger tid.

En utbredt oppfattelse har vært at endometriose først rammer senere, men det viser seg å være feil. Moen mener dette må læres i skolen, slik at unge jenter er klare over at sterke smerter, som ikke lar seg behandle med vanlige medikamenter eller p-piller, skal undersøkes.

Behandlingen er å fjerne så mye endometriose som mulig kirurgisk, men bevare mulighet for graviditet om ønsket. Deretter følger ofte hormonbehandling, som p-piller, p-sprøyte eller hormonspiral. Iblant induseres en kunstig overgangsalder.

– Anja har hatt den mest kompliserte formen for endometriose, hvilket har medført flere kirurgiske inngrep og hormonbehandling med bivirkninger. Kronisk tretthet er en følge av slike smerter. Heldigvis er det sjelden at endometriose er så alvorlig, sier Moen.