– Mange kroniske sykdommer som rammer kvinner fortjener oppmerksomhet, og en av disse er endometriose, sier Storhaug. Dette er en tilstand der vev av samme type som det blør ut når du har mensen, finnes utenfor livmoren. Vevet oppfører seg på samme måte som vevet i livmoren, og vil vokse og blø inne i bukhulen. 

– Opphopningen kan føre til betennelse, smerte og skader i form av sammenvoksinger, arrdannelser og blemmer, sier hun.

Lang vei

Det er vanligst å finne endometriose i bekkenet, rundt eggstokkene, egglederne, utenpå livmoren og i området mellom livmor og endetarm, men det kan også finnes på tarm, blære og vagina.

Da både befolkningen og helsepersonell har lite kunnskap om sykdommen, tar det ofte mange år før kvinner får diagnosen.

– Det er på tide å våkne og slutte og tro at sterke smerter og kraftige mensblødninger er normalt. Vi har gode eksperter på sykdommen i Norge, men dessverre er veien dit som pasient lang og kronglete. Det tar i gjennomsnitt seks til sju år å få diagnosen, sier hun.

Stoppe vekst

Dette har Mette Rom (42) fått merke.  Hun fikk diagnosen i 2007.

– Det begynte da jeg var elleve år og kom til undersøkelse for å sjekke hvor høy jeg kunne bli. Foreldrene mine var høye, og jeg skulle få behandling som skulle fremskynde menstruasjonen for å begrense vokseperioden, sier hun.

Hun ble raskt dårlig, fikk mensen med oppkast og migrene og vekten økte.

– Fra jeg var elleve år til nå har jeg vært veldig plaget. Unormalt kraftig menstruasjon, uforklarlige smerter, masse fravær på skolen, og på videregående ble fraværet så høyt at jeg ikke fikk fullført, sier hun.

Det ble mange legebesøk og flere operasjoner, uten at dette førte til bedring, og det skulle ta mange år før legene kom frem til en diagnose.

Ut på tur

– Hverdagen preges av at jeg har endometriose. Planlegging er et nøkkelord, og det er viktig at jeg sover og slapper av nok, sier Rom.

Hun har innsett av at vanlig arbeidsliv ikke fungerer for henne, og at hun må jobbe når det passer kroppen.

– Jeg må også ha jevnlig inntak av riktig mat og omgås mennesker som gir meg energi. Det er viktig å sette grenser, og jo flinkere jeg er til dette, jo bedre har jeg det i hverdagen, sier hun. Fysisk aktivitet er også viktig, og det beste for henne er å gå. Gjerne i fjellet, der naturen gir henne ro.

– Naturen stiller ingen krav og den gir meg mestringsfølelse og en følelse av at jeg er viktig, sier hun.

Deler kunnskap

Selv om sykdommen har tatt fra henne mye, som utdannelse, trygg økonomi og barn, syns hun den også har gitt henne mye.

– Den har lært meg å leve på en måte jeg er stolt av, har holdt meg nysgjerrig og lært meg å finne løsninger og se fremover. Mitt råd er å gripe livet med begge hender og aldri vike unna. Endometriose har gjort meg til en fighter, sier hun.

For alt er mulig – bare i mindre doser..

– Det å være likemann i Endometrisoseforeningen er viktig for meg. Jeg sitter med mye kunnskap og ønsker å bidra slik at jenter i dag blir tatt på alvor fra første stund. Jeg vil at fastleger skal få mer kunnskap og at de skal våkne og se mennesket. Dagen i dag er viktig, men morgendagen er enda viktigere, sier hun.