De vanligste symptomene på nyrekreft er blod i urinen, smerter i flanken eller at man kjenner selve svulsten under huden. Men langt fra alle får indikasjon om at noe er galt.

– Mange har ikke symptomer før kreften har utviklet seg og i verste fall spredt seg, sier onkolog og overlege Daniel Heinrich ved Ahus.

Hos mange pasienter blir derfor sykdommen oppdaget ved en tilfeldighet, i forbindelse med noe annet som skal undersøkes ved hjelp av ultralyd, CT eller MR.

Gruer seg for å gå til legen

Om lag 800 personer får diagnosen nyrekreft hvert år, og rundt 350 personer dør årlig av sykdommen. Det finnes foreløpig ikke tilbud om screening eller faste undersøkelser for å avdekke nyrekreft, men i følge Heinrich oppdages det flere krefttilfeller enn tidligere fordi det blir gjort flere undersøkelser enn før. Likevel er tallet på de som får nyrekreft med spredning hvert år forholdsvis konstant. For sen diagnostisering er mye av årsaken til dette.

– De som får diagnosen der det allerede er spredning kan ofte ikke kureres men får tilbud om livsforlengende behandling, sier han.

Det å oppsøke lege tidlig, hvis man har mistanke om at noe er galt, er derfor viktig.

– Mange menn kvier seg kanskje litt ekstra for å gå til lege, og er redde for svaret de vil få. Men er noe galt vil det sjelden bli bedre ved å vente, påpeker han.

Dobbelt så mange menn som kvinner får nyrekreft og mange er i midten av 60-årene når de blir syke.

– Men dette er en sykdom som også rammer unge mennesker helt ned i 20 års-alderen. Barn kan også bli rammet av nyrekreft, men får en annen variant enn den som angriper voksne.

Ikke cellegift

Nyrekreft behandles i dag ved operasjon der svulsten blir fjernet sammen med hele eller deler av nyren.

– Cellegift fungerer ikke på denne sykdommen, og gis derfor ikke. Stråling benyttes heller ikke i forbindelse med operasjon, men kun i de tilfellene det er spredning, sier Heinrich som er opptatt av at pasienter som får en kreftdiagnose får en fast lege og et fast sykehus å forholde seg til.

For de som oppdager sykdommen tidlig, og får operert ut svulsten er prognosene gode. I følge onkologen vil mange leve gode liv videre, helt uten plager, men for rundt 25-30 % kommer sykdommen tilbake. Og for en forholdsvis stor gruppe har kreften utviklet seg så langt at det har blitt spredning, og sykdommen kan ikke kureres.

– Det som er så tøft med denne sykdommen er nettopp symptomene som følger med spredning og som kan gi for eksempel smerter i skjelettet.

Nyrekreft skiller seg også ut fra flere andre kreftsykdommer, forteller han, fordi det ikke finnes regler for hvor spredningen først kan starte, eller hvordan den vil utvikle seg videre. Alle organer kan bli rammet.

Lever lengre

For pasienter som har nyrekreft med spredning finnes det i dag flere gode medikamenter og behandlingsformer.

– Førstevalget er såkalt målrettet behandling som går ut på å blokkere viktige prosesser i kreftcellene slik at man fjerner cellenes næringsgrunnlag. Dette har vist seg å være en svært effektiv behandling, sier Heinrich.

Neste trinn i behandlingen er ofte immunterapi.

– Men hva som fungerer vil alltid være individsavhengig, presiserer han. - Hvert tilfelle må vurderes for seg.
Norge stiller sterkt innen nyrekreftbehandling, og alle tilgjengelige medikamenter og behandlingsformer kan benyttes, forteller han.

Det stiller norske kreftpasienter i en unik posisjon.

– På grunn av mange gode medisiner de siste ti årene har forventet levetid for nyrekreftpasienter med spredning blitt mye lengre. Hvor lenge pasientene lever med den alvorlige diagnosen er svært individuelt og kan variere fra 3 måneder til ti år, men medianene har gått fra seks til ni måneder opp til tre-fire år.