Mette Haase Moen, Professor og Overlege Kvinneklinikken, St Olavs Hospital Trondheim. Foto: Kaja Broskeland

Hvis man som gynekolog foreslår hormoner som behandling, reagerer de fleste kvinner negativt: De liker ikke hormoner, de tåler ikke hormoner, de er redde for hormoner. Kvinner glemmer at hormoner er nødvendige for deres kvinneliv. Kjønnshormoner er ansvarlig for utviklingen i puberteten, for seksualitet, for fruktbarhet, for graviditet og for bevaring av viktige strukturer som f.eks. skjelett og blodkar.

Hormonerstatning

Normalt vil kvinnens egen hormonproduksjon oppfylle disse kravene fra puberteten til overgangsalderen. Det kan imidlertid være nødvendig å bryte inn i det biologiske mønsteret, og det kan være nødvendig å behandle når kroppen svikter. Kvinner kan få hormonerstatning hvis de er født uten eggstokker eller hvis eggstokkene er ødelagt ved operasjon eller kreftbehandling. Vi kan tilføre hormoner som svarer til det eggstokkene selv ville ha produsert.
Mens bruk av hormonerstatning til yngre kvinner er ukontroversielt, har det vært intens debatt om nytte og risiko ved bruken av hormoner til eldre kvinner ved plager i overgangsalderen. Effekten på hetetokter og bedring av nattesøvn er merkbar etter kort tid, og tilsvarende den gunstige effekten på slimhinnen i skjeden. Tilleggseffekter er styrking av skjelettet og sannsynligvis beskyttelse av blodkar mot aldersforandringer. Økt risiko for brystkreft, blodpropp og slag er uheldige bivirkninger som kan forekomme. Totalt sett vil imidlertid det positive oppveie det negative når østrogen gis til rett kvinne, på rett måte og til rett tid.

Effektive metoder

Omtrent en halv million norske kvinner bruker hormonell prevensjon. P-piller (med østrogen og gestagen) er kommet i nye utgaver med positive virkninger på hud og humør. Vi har også rene gestagen-prevensjonsmidler i form av p-sprøyte, p-stav og hormonspiral som ikke øker risikoen for blodpropp, men som kan medføre uakseptable blødninger.
For kvinner som ikke oppnår spontan graviditet, har vi effektive metoder hvor hormoner er en viktig del av behandlingen. Tabletter kan stimulere eggløsning, og med sprøyter kan vi påvirke eggmodning og hente ut egg til befruktning i prøverør med tilbakeføring til livmoren.
Ved en rekke godartede sykdommer som endometriose og PCOS (polycystisk ovariesyndrom) kan hormonbehandling redusere plagene. Uregelmessige blødninger kan reguleres med hormoner. Ved ondartede sykdommer, spesielt brystkreft, er hormonterapi et viktig ledd i behandlingen.
For de fleste kvinner vil det i løpet av livet bli aktuelt med en eller annen form for hormonbehandling. Det bør de ikke kategorisk avvise, men heller være takknemlige over at det er så mange muligheter for hormonbehandling som kan bedre deres livskvalitet.