– Jeg har ikke noen tidlige minner uten en nesten konstant trang til å tisse. Medisinske injeksjoner har i voksen alder snudd helt opp-ned på tilværelsen min, forteller Beate Sommer.  

Fra barndommen har hun opplevd problemer med ukontrollert lekkasje og tissetrang opptil hvert tiende minutt. Hun var aktiv, gikk på turn, friidrett, spilte i korps og teater, men måtte ofte ta pause under forestillingene for å gå på do.  

– Jeg syntes det var pinlig, men pratet aldri om det. De rundt meg regnet nok bare med at jeg hadde liten blære, og det ble rutine å ta hensyn til dette.

Skammet seg

I voksen alder har Beate over 20 års erfaring som sykepleier. Allikevel kviet hun seg for å søke hjelp for problemet.

– Jeg har jo sagt til folk at jeg har en overaktiv blære, men jeg fikk ikke snakket med en lege om det. Jeg følte at dette var noe som bare rammet dem som nylig hadde fått barn, eller hadde en annen naturlig forklaring. Da ble det flaut å skulle si ifra om at jeg har hatt dette så lenge jeg kan huske.

Før hun fikk hjelp hadde hun formet livet sitt rundt urininkontinensen.

– Hele hverdagen har vært tilpasset blæren min. Jeg bor i Stockholm, og vet hvor alle doer i sentrum ligger. Hvis jeg skulle på kino eller en forestilling, måtte jeg alltid bestille billetter helt på ytterkanten av en rad. Jeg har tisset bak flere biler enn jeg kan huske, så ille var det.

Nå eller aldri

Beate får etter hvert en ny jobb i Norge, som krever at hun reiser ofte. Hun kan ikke lenger planlegge dobesøkene like godt som før.  

– Ved et tilfelle var jeg hos legen for noe annet. På toalettet lå det en plansje om overaktiv blære, med info om at man kunne gjøre en sjekk.

– Jeg satt og overveide om jeg skulle si noe hele timen. På slutten spurte legen om det var noe annet jeg ønsket å ta opp, og da tenkte jeg tiden var inne.

Beate forteller at hun ble lettet av å bli tatt på alvor og møtt med forståelse.

– Jeg var redd for at jeg ville bli motsagt og få høre alle de vanlige argumentene om knipetrening eller avspenningsteknikker, selv om jeg visste dette ikke stemte i mitt tilfelle.

Foto: Jonas Bilberg

Ble satt ut

Etter en rekvisisjon til urolog, får Beate endelig tatt en test for å undersøke trykket i blæra. For en normal blære skal tallet ligget rundt 20, mens Beates resultater viser et trykk på opp til 175. 

– Legen var helt sjokkert! Hun kunne ikke fatte hvordan jeg hadde klart å leve med dette så lenge.

– Jeg følte meg så lettet, det var følelsen av å få bekreftet at jeg faktisk hadde et fysisk problem, og at dette ikke var noe som satt i hodet mitt.

Hun får umiddelbart utskrevet tabletter. Disse har en effekt, men ikke nok.

Redningen

– Det neste alternativet var medisinske injeksjoner, og det endret absolutt alt. Jeg må si at livet før og etter behandlingen er to helt forskjellige ting.

Hun forteller at hun nå kan planlegge uten å måtte ta hensyn til blæren sin.

– Nå kan jeg faktisk holde meg når jeg må. Det er som natt og dag, det er nesten surrealistisk at noe kan endre seg så fort.   

Hun vil oppfordre alle som sliter med overaktiv blære til å søke hjelp så fort som mulig.

– Absolutt, søk og vær bestemt. Mange vet ikke at det finnes hjelp, og at man har mange behandlingsmuligheter. Jeg har kunnet ta tilbake livet mitt fordi jeg spurte om hjelp den gangen.