- Jeg opplevde noe veldig spesielt da forestillingen var over, forteller moren:

- Før jeg visste ordet av det hadde Kristoffer tatt med seg programmet som vi fikk utdelt før forestillingen startet og løp ned til skuespillerne på scenen med det. Han ville vise sin takknemlighet, for det var helt tydelig at dette var en forestilling som virkelig hadde berørt han dypt, forteller hun.

Forestillingen hadde en veldig fysisk fortellerstil der de store og små spørsmålene ble stillet gjennom ord, tegn, bevegelse, musikk og estetikk. Den var også spesielt tilrettelagt for døve og hørselshemmede, derfor foregikk dialogen på tegnspråk mens det også ble lest opp det som ble sagt over høyttaleranlegget. På den måten kunne alle forstå forestillingen.

- Jeg ble så glad for Kristoffers reaksjon at jeg måtte sende en mail til teateret etterpå og takke dem for forestillingen. Selv om Kristoffer hører ganske bra med de hjelpemidlene han har så jobber vi med å lære oss tegnspråk, blant annet via et fire ukers kurs hvert år. Vi oppsøker også døvesentre og kirken for døve her i Stavanger for å få tilgang til tegnspråk. At det i tillegg til dette også finnes kulturelle aktiviteter som denne teaterforestillingen er kjempebra. Vi setter pris på at det finnes et aktivt tegnspråkmiljø, det er viktig for oss som skal lære oss tegn, og derfor satte vi stor pris på dette.