Ketil Vestrum Einarsen leder foreldre- og oppvekstutvalget og har selv en hørselshemmet sønn på fem år.

- En av utfordringene med hørselstekniske hjelpemidler er at vi ikke vet hvordan de kommer til å virke. Det er ikke gitt at alle får like god effekt av dem og derfor er ikke dette et sikkert kort. Hvis vi satser alt på dette ene kortet kan vi risikere at barna får språkdeprivasjon. De får for liten språklig input, de vil henge etter, ikke få mulighet til å delta faglig og sosialt noe som fører til isolasjon og utenforskap. I ytterste konsekvens kan det også få store negative konsekvenser i voksen alder, sier Einarsen. 

Tegnspråk gjør at barn kan delta i sosiale situasjoner og er et verktøy for å lære. 

- Tegnspråk gjør at et hørselshemmet barn ikke er funksjonshemmet når tegnspråk brukes og sikrer at barna utvikler et aldersadekvat språk. Barn som kan tegnspråk får også tilgang på en kulturell arena som gir dem styrke og selvtillit. 

Einarsen forteller at rettighetene knyttet til tegnspråkopplæring i Norge er gode, men at problemet er at ikke alle får den opplæringen de har krav på:

- Alle barn har lovmessig krav på tegnspråkopplæring, men loven krever at det skal gjøres en sakkyndig vurdering for at dette kan skje. Dette er kun en teknikalitet, ingen kan nekte barna å få denne rettigheten oppfyllt, men allikevel så skjer dette med mange. Begrunnelsen kan være at de sakkyndige mener at barna hører for godt, eller at de inntar en "vente og se"-holdning. Det er en veldig uheldig holdning, for da risikerer vi at barnet hverken lærer norsk eller tegnspråk. Da tar vi fra barna en rekke muligheter. Hadde barnet derimot fått lære tegnspråk så ville forutsetningene blitt langt bedre. Å lære tegnspråk går heller ikke negativt utover utviklingen av norsk talespråk, tvert i mot. Å lære flere språk gir barn med mer kompetanse for fremtiden.