– Jeg er heldig som har livet

Hun har tinnitus, men har lært seg å leve med det. Det hjelper å ta i en padleåre, en skistav eller et sykkelstyre når en million vepser går til angrep inne i hodet hennes.

Hun var vår store langrennsstjerne på hele 80-tallet. Først tok hun stafettgull i VM i Oslo i 1982. Så tok hun to gull, en sølv og en bronse i VM i Seefeld i 1985.

Atten år senere jobber hun under VM i Val di Fiemme. Hun har bihulebetennelse, men det stanser selvsagt ikke Anette. Hun farter opp og ned i høyden for å bringe folk dit de skal. Så smeller det. Hørselsskaden er et faktum, hun blir etter hvert fullstendig døv på det ene øret. Som om ikke det er nok, slår de nevnte vepsene til for fullt i samme øre. Det er som å få en bøtte med en million hissigpropper tredd over hodet.

Få kroppen til å akseptere

– Jeg gikk på en smell fysisk og psykisk, og prøvde all slags behandling uten å bli kurert. Det var blodfortynnende medisiner, piller av ymse slag, og jeg var blant annet innom et sykehus i Frankrike før jeg kom i kontakt med en professor som til slutt klarte å lære meg å leve med tinnitus. Det handler om få kroppen til å akseptere at det suser i øret 24 timer i døgnet, og er en lang prosess. Jeg vet om mennesker som gav opp, og mange blir kronisk invalidisert, sier Anette.

Kognitiv og mental øving

Veien tilbake til et liv som er verdt å leve har ikke vært noen æresrunde. Det tok flere år å komme til hektene, og Anette måtte trene opp balansen fordi hun led av svimmelhet etter å ha vært sengeliggende en lengre periode. Lyden er høy og konstant, men kognitiv terapi og mental trening bidrar til at hun klarer å ta vekk fokus fra den kroniske tilstanden. Men hva som er den beste medisinen er hun ikke i tvil om. Når hun er utendørs, tar naturens egne lyder over og får frem det beste i Anette Bøe.

Anettes naturlige resept

– Jeg har lært meg å leve med tinnitus, og vet når jeg fungerer best. Det er når jeg kan være i naturen. Å kjøre nedover en fjellside i nysnø gjør meg høy, og når jeg glir bortover Viksfjorden en tidlig morgen i kajakken har jeg det bra, sier hun. Da glemmer hun de iltre vepsene, da tar naturens egen magi over, enten det er nysnø som pløyes til side eller vann som skyves bakover. Hun har funnet sin vei, og er klar over at alle må finne sin egen. Det viktigste er at det er mulig å glemme tinnitus en stakket stund uten å krympe det vi pleier å kalle livet.

Viktig å ta forholdsregler

Den kroniske diagnosen har gjort at hun er opptatt av at vi må ta godt vare på ørene våre. Det handler om å ta forholdsregler, særlig når du er mye i miljøer med mye støy, som for eksempel musikk eller duren av et fly eller helikopter. Eller kanskje hvis du er lærer for aktive ungdommer som bobler over av auditiv energi. Det finnes mange gode ørepropper som reduserer støyen betydelig, Anette bruker selv propper når hun flyter av gårde langs landeveien på motorsykkel.

Har klart å komme tilbake

– Jeg er heldig som har et godt liv i behold. Jeg har lært meg å leve med vepsene mine, og det har nok gjort meg litt mildere og mer ydmyk. Selvsagt er det en sorg der når du er glad i musikk og ikke kan høre stereo og et stort tap å aldri få høre stillheten mer, men jeg lar ikke det overskygge det faktum at jeg har klart å komme tilbake. Å mure seg inne er det verste du kan gjøre. Å bevege seg i naturen er ikke lenger bare en lyst for meg. Det er også en del av resepten for å leve et godt liv med tinnitus, sier Anette Bøe.