I februar i fjor la Helsedirektoratet frem en statusrapport om hjernehelse. Ti måneder senere var den nasjonal hjernehelsestrategien klar. 

Hjernehelsestrategien har fire overordnede mål: 

  1. God hjernehelse hele livet, forebygging og livskvalitet. 
  2. Et mer brukerorientert tilbud og ivaretakelse av pårørende. 
  3. En helhetlig helsetjeneste, fra diagnose og behandling, til habilitering og rehabilitering. 
  4. God kunnskap og kvalitet gjennom forskning og innovasjon. 

Det skal satses ytterligere på forskning og det skal jobbes med å få på plass et mer brukerorientert behandlingstilbud. Helsedirektoratet skal nå utarbeide en detaljert plan som redegjør for konkrete tiltak.

– Vi vet at pasienter ikke alltid blir godt nok sett, og derfor vil vi lage pasientens helsetjeneste. Der er pasienten med på laget og helsetjenesten møter pasientenes behov bedre, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun har vært pådriver for å få hjernehelsestrategien på plass, og kan blant annet fortelle at det allerede er lyst ut 20 millioner kroner til etableringen av et nytt forskningssenter. 

Viktig med forutsigbar og helhetlig helsehjelp

Svært mange vil som enten pårørende eller pasient rammes av en hjernesykdom. Befolkningen blir dessuten både større og eldre, og flere vil leve mange år med kronisk sykdom. 

– Det som var tydeligst i statusrapporten var at helsehjelpen må være forutsigbar, at den må henge sammen, og at vi må ha kunnskap. Vi vet blant annet at det er forskjeller rundt hvordan samme sykdom behandles forskjellige steder i landet, og det er ikke noe vi kan sitte å se på, påpeker Erlandsen. 

Hun er opptatt av at fagpersoner skal ha et sted å henvende seg for faglig kunnskap, slik at pasientene raskt får den hjelpen de trenger. Dessuten er det viktig at oppfølgingen av både pårørende og de som er under behandling er god, og at pasientene, familiene og helsevesenet har et godt samarbeid. Erlandsen påpeker at sykdom ofte rammer en hel familie. 

– Familier med hjernesykdom er ofte familier med mange belastninger og utfordringer. Det er ikke gøy som tiåring å se at mamma ikke husker.

Noen som har spilt en svært viktig rolle i arbeidet med å få hjernehelse på dagsordenen er Hjernerådet. Det var også de som introduserte begrepet hjernehelse i 2015.

– Hjernesykdommer utgjør 50 prosent av sykdomsbelastningen i Norge når man ser på sykeligheten for seg. Når sykelighet og dødelighet slås sammen, utgjør hjernesykdommer 34 prosent av sykdomsbyrden, sier daglig leder i Hjernerådet, Aud Kvalbein og viser til tall fra det internasjonale prosjektet Global Burden of Disease, som ble initiert av WHO.

Hun og Hjernerådet har i lang tid jobbet målrettet for å få plass en hjernehelsestrategi for forskning, forebygging og behandling av hjerneskader og hjernesykdommer.

Endelig på plass

– Vi i Hjernerådet er opptatt av at det blir gjort mer hjerneforskning, fordi det er så mange av disse sykdommene vi vet lite om. Når vi ikke kjenner årsaken, kan vi heller ikke helbrede sykdommen. Vi trenger bedre behandling, og vi trenger at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samarbeider godt. Mange av disse pasientene er kronikere og har behov for oppfølging av helsetjenestene i lang tid – mange hele livet, sier Kvalbein.

– Hjernerådet har vært opptatt av hjernehelsen i mange år. Etter hvert har flere begynt å få øynene opp for hvor viktig hjernehelsen er. Behovene er store, og vi trenger at det norske samfunnet satser mer, mener hun.

Norske forskere i verdenstoppen 

Erlandsen håper Norge kan stå i bresjen for et godt verdensmiljø for forskning på hjernehelse. 

– Norge er i verdenstoppen når det gjelder forsking i nevrologi, og vi kan fortsatt speile oss i ekteparet Mosers Nobelpris. De var ikke alene, men står på skuldrene til mange andre gode forskere i Norge, sier hun. 

Hun påpeker at hun samtidig mener det gjøres mye bra for hjernehelsen i dag, men at det er store muligheter for forbedring. 

– Vi mener at dette er noe vi kan bli veldig gode på, sier hun.