Dr. Panagiota Mantaka, Lege ved Hudavdelingen på Rikshospitalet. Foto:Øystein H. Horgmo, UIO

Utslettet kan ligne på sopp eller eksem, men det kan være en sjelden form for hudkreft, nemlig hudlymfom. Leger bør tenke på dette hos noen pasienter.

Mycosis fungoides, den hyppigste form for hudlymfom rammer ca. 5-10 mennesker per år i Norge. Lege ved Hudavdelingen på Rikshospitalet, dr. Panagiota Mantaka, sammenligner sykdommen med en kameleon da den ofte ikke diagnostiseres før det er gått mange år.

- Utslettet kan variere fra røde, skjellende flekker, generell rødhet eller til mer alvorlige svulster i huden. Det kreves spesiell kompetanse for å diagnostisere og å følge opp slike pasienter. Spesielle tester som hud- og blodprøver er nødvendig for å sikre diagnosen. Pasienter burde henvises til hudlege og diagnosen stilles på bakgrunn av utslett og hudprøve.

Prognosen er som regel god. I noen tilfeller går sykdommen over til en mer framskreden tilstand med spredning i lymfeknuter, blod eller andre organer.

- Disse pasienter krever mer aggressiv behandling som kjemoterapi eller strålebehandling. Noen dør også som følge av sykdommen. Det finnes ulike behandlinger og det har skjedd mye de siste 10 årene med hensyn til utvikling av nye medikamenter, men hittil er det ingen som kurerer denne typen kreftformen, avslutter Mantaka.

Pia Beate Pedersen
redaktionen@mediaplanet.com

 

Et titalls identifiserte tilfeller i Norge
  • Sykdommen CAPS
    Et titalls identifiserte tilfeller i Norge har den auto-inflammatoriske sykdommen CAPS. Symptomer kan variere etter alvorlighetsgrad. De auto-inflammatoriske sykdommene kalt CAPS (Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom) kan ha symptomer fra kuldeutslett til et mer mangeartet sykdomsbilde som i tillegg til utslett og feber kan gå utover muskler, ledd, hørsel, syn og hjerne, sier Berit Flatø, overlege og professor ved reumatologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Oslo.

  • Skyldes genmutasjoner
    CAPS skyldes en forandring i genet som koder et protein som heter cryopyrin, derav navnet. Dette er medfødt og medfører øket nivå av signalsubstanser som øker betennelsesprosesser i kroppen. I behandling settes det inn ulike tiltak. Det kan variere fra enkle tiltak for å unngå kulde-utslett til biologisk behandling ved de mest alvorlige formene , det vil si injeksjoner med et anti-stoff som blokker en signal-substans i betennelses-prosessen, sier overlege Flatø.

  • Utslett og røde vabler
    Pasienter med auto-inflammatoriske sykdommer har oftest også hudproblemer, som kan se ut som allergier utslett med røde vabler. Enkelte har sykdommen allerede fra mors liv, for andre kan det oppstå i barnealder eller som voksen. Nedsatt immunforsvar er ofte et kjennetegn hos disse pasientene, sier Berit Flatø.

Helga Stormo
redaktionen@mediaplanet.com