• Tilstanden oppstår spesielt i forbindelse med større tarmreseksjoner, og da særlig av tynntarmen. Det er graden av funksjon som definerer om man har syndromet eller ikke, og ikke gjenværende lengde på tarmen.
  • Årsaker til at man må fjerne deler av tynntarmen kan være underliggende sykdommer som for eksempel Morbus Crohn, men man kan også ha en intakt tynntarm med samme symptomer, såkalt funksjonell kort tarm-syndrom.
  • Det er flere kroniske komplikasjoner forbundet med kort tarm-syndrom, utover at man har grunnleggende problemer med å ta til seg næring.
  • Væske- og elektrolyttforstyrrelser må overvåkes nøye, og risikoen for blant annet leversykdommer og benskjørhet øker betydelig.
  • Det er ikke uvanlig at pasienten blir laktoseintolerant fordi det ofte er den delen av tynntarmen der laktaseenzymet sitter som nettopp mangler. Laktase er nødvendig for å bryte ned melkesukker (laktose). Mange opplever også problemer med fettholdig kost, og pasienter som ikke kan ta til seg mat på egen hånd vil ha behov for ernæring via sonde, såkalt parental ernæring. Det er svært viktig å begrense væsketapet.
  • Stomi er når tarm eller urinvei er ført ut til overflaten av huden, og er en kunstig kroppsåpning for tarmen, ment for å avlaste et sykt organ. Avføring eller urin føres ut gjennom stomien, og dette er en kjent konsekvens av tarmreseksjon.
  • For de som lever med kort tarm-syndrom er det viktig at behandler kan gi individuell tilpasning der man er obs på at situasjonen kan endre seg, og der man kan samarbeide tett om ernæringsarbeidet.

Kilde:
nsf.no
legemiddelhandboka.no