Av Dr. med. Dag Malm, Tromsø Indremedisinske Spesialistsenter og Prof. Øivind Nilssen, Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Tromsø

Alfa-mannosidose har en såkalt vikende arvegang, hvilket betyr at foreldre som er friske bærere av mutasjon i MAN2B1 genet har 25 prosent risiko for å få et affisert barn. Pasienter med alfa-mannosidose er født friske, men utvikler år for år mental retardasjon, svekkelse av hørsel og syn, muskelsvikt, leddplager, dårlig balanse, svelgeproblemer, og hjerte- og immunsvikt. De som ikke dør av infeksjoner som barn blir derfor som voksne pleietrengende rullestolbrukere. Sykdommen er progredierende, noe som innebærer at tilstanden forverres gradvis gjennom hele livsløpet.

BMT som behandlingsmetode

Det er utviklet to behandlingsmetoder: Allerede i 1986 ble et barn forsøkt behandlet med benmargstransplantasjon (BMT), hvilket innebærer at hele pasientens blodsystem med celler som ikke evner å produsere enzymet alfa-mannosidase erstattes av et nytt blodsystem som produserer enzymet. Blodcellene produserer enzymet som gis til kroppens øvrige celler. Barnet døde som følge av prosedyrerelaterte komplikasjoner.

Senere har mange blitt behandlet med BMT. BMT er en terapeutisk mulighet, men ulempen er at cirka 10 prosent dør av prosedyrerelaterte komplikasjoner og cirka 10 prosent får akutt GVHD (transplantat-mot-vert-reaksjon). Dette er en svært alvorlig komplikasjon som rammer hud, lever og tarmsystem. I tillegg får ytterligere 30 prosent av pasientene en kronisk GVHD som er en mildere form.

Der transplantasjonen er vellykket stopper sykdomsutviklingen, og om BMT utføres tidlig nok kan pasientene klare seg selv, bo alene, reise og være i fullt arbeid. De som ikke får behandling og som blir pleietrengende, vil i Norge i tillegg til trygd som født ufør (200 000 kroner), få daglig personlig assistent døgnet igjennom (fire assistenter i en turnus, hver cirka 400 000 kroner). I tillegg til de medisinske utgiftene, koster hver ubehandlet pasient således samfunnet nærmere to millioner kroner per år.

 

Lymfocytt fra en pasient med alfa-mannosidose og en frisk person


LYMFOCYTT: Elektronmikroskopiske bilder av en lymfocytt fra en pasient med Alfa-mannosidose til venstre og en normal lymfocytt til høyre. Pasientens lymfocytt viser vakuoler med avleiringsprodukter.


 

Enzymsubstitusjonsbehandling

I samarbeid med farmasøytisk industri og forskningsgrupper fra en rekke europeiske land, har vår forskningsgruppe ved Universitetet i Tromsø/Universitetssykehuset i Nord-Norge deltatt i utviklingen av enzymsubstitusjonsbehandling (ERT) for alfa-mannosidose. Ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi kan humant alfa-mannosidase produseres i industriell skala i celler fra pattedyr. Gjennom flere kliniske forsøk har pasienter med alfa-mannosidose fått ukentlig injeksjon av enzymet. Forsøkene på pasienter har pågått i mange år, og viser at ERT har samme effekt som BMT, men uten de nevnte ulempene.

Behandlingen med ERT forventes i det minste de første årene å være kostbar, men det er samtidig en vesentlig samfunnsmessig besparelse i trygd, behandling og pleie – i tillegg til å redusere den menneskelige lidelsen, både for pasienten og dens familie.