Et stort skifte i hvordan vi bruker digital teknologi skjedde da vi fikk de håndholdte telefonene med smartteknologi for cirka ti år siden. Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling i hvordan vi bruker teknologien på stadig nye måter.

- Mange flere av de aktivitetene vi gjør i dag, gjør vi digitalt. Mange av aktivitetene er dessuten sosiale på den måten at vi deler innhold med andre, sier Kaja Hegg som er nettrådgiver i Redd Barna.

- Jeg må understreke at det digitale også fører med seg mye positivt for de unge. Blant annet gir det tilgang til nye fellesskap og til ressurser som de ikke hadde før, utviklingen kan også bidra til at de unge får en ny stemme via digitale plattformer. Men siden flere av livsområdene blir digitale og de unge ofte adopterer og utforsker teknologien uten særlig tilsyn og veiledning fra voksne kan utviklingen også by på mange utfordringer, fortsetter hun.

Påvirkning fra mange kanter

Den digitale utviklingen åpner en helt ny verden som ikke eksisterte tidligere, derfor er det viktig å se på sammenhengen mellom denne utviklingen og barnas psykiske helse.

- Barn forholder seg for eksempel annerledes til informasjon enn det vi voksne gjør. De er mindre kritiske, samtidig vet vi at det finnes nettarenaer som normaliserer ting som voksne ønsker å beskytte barn mot. Det kan være grupper og nettsteder som normaliserer selvskading, slanking eller seksualisert  atferd. Da kan barna bli eksponert for mye uheldig innhold med sterk påvirkningskraft på de unge. Påvirkningen blir også større siden barna kanskje har relasjoner til de som lager innholdet, eller kommenterer innholdet i ulike grupper på nettet, forklarer Hegg.

Hovedutfordringen for barn er mobbing. Mye skjer via sosiale medier, og enkelte tjenester, som for eksempel Saraha som har blitt kalt "mobbeapp" i media lar brukerne kommentere og sende meldinger til andre personer mens de selv er anonyme. En annen utfordringen er bilder som blir delt:

- I det siste det blitt skrevet mye om nakenbilder som blir delt, men det kan også føles veldig ille for et barn hvis et flaut bilde som barnet har sendt til én person deles videre til mange uten at det har noe med nakenhet å gjøre. Da mister barnet kontrollen. Presset forsterkes også ved at de unge føler at de alltid må være på, delta aktivt eller bidra med noe. Hvordan man ser ut eller kler seg kan lett kommenteres i sosiale medier, og kommersielle aktører utøver også et press mot unge på en måte som vi aldri har sett før, sier Hegg.

De voksne har et ansvar

Barna får i stor grad lov til å holde på med sitt i den digitale verden uten at de voksne vet hva barna driver med.

- Foreldre bør gjøre et forsøk på å sette seg inn i barnas digitale hverdag slik at de får et innblikk og større forståelse for hvordan den digitale verden fungerer. Mens barna er små er det enklere å være restriktiv på hvilke kommunikasjonsplattformer som barna kan benytte. Det blir vanskeligere å følge med på hva barna gjør når de blir større. Men uansett bør foreldrene bygge oppunder det positive med de nye digitale tjenestene, vise interesse for hva barna driver med og stille dem spørsmål. De bør heller ikke være redde for å snakke om misbruk og skadelig bruk, sier hun.

Å snakke om ansvar, at man skal vise respekt og være like grei via pc, nettbrett eller telefon som i den virkelige verden trekker også Hegg frem som viktige temaer som man bør ta opp med barna.

- Noen foreldre samarbeider med andre foreldre og deler sine erfaringer. Det kan være en god idé siden barn og unge ofte sier at "alle andre får lov". Hvis man samarbeider, har foreldrene litt mer informasjon og da kan de også være litt mer i forkant, avslutter Hegg.