- Jeg forstod at noe var galt allerede da jeg var fem år gammel. Jeg følte at jeg hele tiden måtte vaske meg på hendene, sier Inger-Lise Nordanger.

- Det som har skjedd innen OCD-behandling i Norge fra 2008 til i dag har vært revolusjonerende.

Helsesøsteren hjalp henne så godt hun kunne, men Inger-Lise trengte mer hjelp og ble henvist til BUP. De mente hun var for ung og var redde for at om de fokuserte på problemene så kunne de bare bli verre.

- Men jeg fikk bare flere tvangstanker. Jeg måtte hele tiden sjekke at kraner var lukket igjen, og at ikke ting hadde begynt å brenne.

Effektiv terapi

For tre år siden fant moren til Inger-Lise frem til Ananke, en organisasjon for personer med tvangslidelser (OCD) og deres pårørende. Gjennom Ananke ble kontakt opprettet med en behandler som var spesialist på eksponeringsterapi mot OCD.

- Jeg hadde da gått til psykolog i flere år. Han var flink, men ikke spesialist på tvangslidelser, sier Inger-Lise.

Eksponeringsterapien viste seg derimot å være veldig effektiv.

Tvangslidelser

- Jeg måtte blant annet blåse ut et lys inne på et rom, og så gå ut og lukke døren. Deretter fikk jeg ikke åpne døren igjen for å se om det hadde begynt å brenne inne på rommet. Gradvis klarte jeg da å la være å tenke at jeg måtte sjekke om det brant der inne.

Inger-Lise hadde også følt at hun måtte utføre et rituale hver gang hun så en gul bil.

- Dette ble det mye moro av når jeg skulle eksponeres for dette og vi var på jakt etter gule biler, smiler hun.

Inger-Lise ble overrasket over hvor raskt hun ble frisk fra sine tvangslidelser. 

- Behandlingen varte i åtte uker, men allerede etter seks uker følte jeg meg frisk.

Ananke gir hjelp

Etter initiativ fra helseministeren ble det i 2010 besluttet at det i løpet av de neste årene skal opprettes OCD-team i alle helseforetakene i Norge. Dette bidrar til at mange flere kan bli behandlet for sine tvangslidelser.

- Det som har skjedd innen OCD-behandling i Norge fra 2008 til i dag har vært revolusjonerende. På verdensbasis er Norge nå blant de ledende landene, sier Arne Strand som er leder for Norsk OCD forening, Ananke.

- Det er like viktig å veilede pårørende som å behandle brukerne.

Ananke er en brukerorganisasjon for mennesker med tvangslidelser (OCD), deres pårørende og andre interesserte.

- Vi har også et nært samarbeid med fagmiljøet, og jobber aktivt med å spre interesse for lidelsen og behandling av den i behandlingsapparatet. I tillegg bidrar vi med råd og støtte til de som sliter med en tvangslidelse og deres pårørende.

Mye skamfølelse

- Terskelen for behandling er lav. Imidlertid sitter det for mange langt inne å ta kontakt. Det er mye skamfølelse og skyld forbundet med å ha en tvangslidelse, sier Strand.

Arne Strand vektlegger hvor viktig det er at pårørende blir involvert.

- Det er like viktig å veilede pårørende som å behandle brukerne. Det er viktig med felles forståelse. De pårørende må forstå brukerne, og omvendt.

Ananke har bygget opp et apparat med likepersoner av både brukere og pårørende som ønsker å bruke tid på å hjelpe andre i samme situasjon.

- Vi har et sammensatt team med mange forskjellige personer som har ulik relasjon til en bruker, og brukere som har hatt mange forskjellige lidelser. Det er et veldig stort spektrum både innen tankeprosesser og handlinger.

Like personer hjelper

Inger-Lise har nå vært frisk i tre år og er likeperson i Ananke. Hun har holdt foredrag på helgesamling for lokalavdelingene, sitter i styret for avdelingen i Bergen, og hun hjelper andre som ringer inn til Ananke og ber om råd.

- Jeg ønsker å hjelpe andre, og derfor skal jeg ta sosionomutdanning.