Det finnes mange myter om selvmord. De aller fleste av dem stemmer ikke overens med virkeligheten, forklarer Ann-Jorid Møller.

Hun er leder for VIVAT Selvmordsforebygging, som er et av Helsedirektoratets selvmordsforebyggende tiltak. VIVAT tilbyr opplæring og kursing i hvordan du kan lære å bli mer oppmerksom, fange opp faresignaler og yte førstehjelp til mennesker i selvmordsfare.

- Det er et stykke mellom selvmordstanke og en eventuell handling, og det er her vi kan gjøre en viktig jobb for å hjelpe. Dersom lærere, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig får økt kompetanse og kunnskap om det å se at noen har det så vanskelig at de tenker på selvmord, og hva man da kan gjøre, vil mange flere kunne hjelpes, sier Møller.

Selvmord angår alle

Selvmordsforebygging må skje i flere lag og på flere områder i samfunnet. I tillegg til å få hjelp av fagpersoner, kan mange i selvmordsfare ha nytte av å snakke med en venn, kollega eller lærer. De som omgås personen som har det vanskelig til daglig kan være i en slik posisjon at de oppdager selvmordstanker før fagfolk kan gjøre det. Det er derfor viktig at man vet hva man skal gjøre dersom man mistenker at noen i ens omgangskrets sliter med tanker og et ønske om å ta livet sitt.

- Vi mener at man skal tørre å spørre personen det gjelder rett ut: «Har du selvmordstanker?». Det er et spørsmål som kanskje virker vanskelig å stille, men det er sannsynligvis fordi du ikke vet hva du skal gjøre om svaret du får er et ja.

- Det er en myte at man kan sette ideer i hodet på folk ved å stille et slikt spørsmål. De som er i en vanskelig livssituasjon der selvmordstanker begynner å dukke opp vil ha det bedre ved å lette på trykket overfor noen, fortsetter Møller.

Oppfatt signalene

Tabu og stigma kan hindre folk i å snakke om hvordan de har det. Mange tror de er alene om de vonde følelsene sine, og tør ikke snakke om dem. Men det betyr ikke at de ikke signaliserer at de har det vanskelig. Endret atferd er et typisk eksempel på at noen sliter. Slutter personen å svare på meldinger og trekker seg unna? Fremstår personen som trøtt eller uengasjert? Det er gjerne en samlet sum av hva du hører blir sagt, endringer du ser, følelser som utrykkes og kanskje utfordringer du er kjent med at vedkommende står i, som gjør at det skurrer hos deg, og bekymring vekkes.

Opplever du at noen du kjenner plutselig forandrer seg, kan det være god grunn til å prate med personen. Det er også fullt mulig å fornemme at ting er vanskelig også hos noen du ikke kjenner fra før.

- Det handler om å bry seg, høre både det som sies konkret og «mellom linjene», stole på magefølelsen og så tørre å spørre og tørre å lytte. De fleste kan nemlig hjelpe, og begynnelsen på hjelpen kan være en prat. Dersom din uro styrkes kan du fortelle dette til vedkommende, og finne en måte å spørre tydelig om selvmordstanker på. Skulle svaret da være at «ja, jeg tenker på å ta mitt liv», så vil det være viktig å knytte til andre aktuelle hjelperessurser. Et eksempel på viktig hjelperessurs vil være fastlegen, kanskje kan du hjelpe vedkommende dit? Ellers er det et godt råd å skaffe seg litt oversikt over hvem som kan være aktuelle ressurser der du bor og jobber. Vi vil faktisk oppfatte signaler på selvmordstanker litt lettere dersom vi vet hva vi kan gjøre for å hjelpe, sier Møller.

Desperasjon

De som sitter med selvmordstanker slites ofte mellom tanken på å leve og ikke å leve videre. Det er ikke nødvendigvis døden personen med selvmordstanker egentlig søker, men de ser ikke hvordan det kan være mulig å leve heller. Troen på at ting kan bli bedre og at livet kan gå videre forsterkes når de vonde tankene deles.

- Ofte varer selvmordsfaren over en relativt kort periode, og et selvmordsforsøk kan bli utført i desperasjon. Vedkommende har det så vanskelig akkurat der og da at det ikke synes noen annen utvei. Å bli sett, spurt eller snakket med kan være forskjellen på liv og død for en som egentlig ønsker å leve videre, sier Møller.