Fakta

Verdensdagen for selvmordsforebygging er 10. september. Den internasjonale sammenslutningen for selvmordsforebygging (IASP, International Association for Suicide Prevention) er initiativtaker for Verdensdagen. LEVE er IASP sin offisielle samarbeidspartner i Norge.

Antall registrerte selvmord i Norge i 2015 var 590, 400 menn og 190 kvinner. I 1988 var selvmordsraten i Norge på sitt høyeste med 709 selvmord totalt.

LEVE - Landsforeningen for etterlatte etter selvmord har som formål å støtte etterlatte og berørte ved selvmord og bidra til å forebygge selvmord.

Av Terese Grøm, skribent med master i filosofi og tidligere fagsjef i LEVE

Cathrine ble avbrutt før hun fikk gjennomført selvmordet, og det endret også kursen på hennes liv. Mottoet for Verdensdagen for selvmordsforebygging 2017 er altså ikke tatt ut av løse luften. Det virker: «Take a minute, change a life.»

Viktig å lytte

Vi kan lære mye av mennesker som har forsøkt å ta sitt eget liv. Særlig bør vi lytte godt når de forteller om det å føle seg utenfor, mislykket, ikke finne sin plass, og rett og slett ikke få til å leve. Det er følelser hver og en av oss, i større eller mindre grad, kan ha i løpet av livet. Tar vi innover oss det, blir vi mer i stand til å se og møte folk som sliter på en likeverdig måte. Ekte sympati og medmenneskelighet vokser ut av en erkjennelse av at det som har hendt et menneske, kan hende alle, som filosofen Søren Kierkegaard påpeker.

En annen verdifull informasjon fra tidligere selvmordsforsøkere, er at noen inngår en pakt med seg selv om at hvis et menneske spør hvordan de har det, vil de fortelle alt og tillate involvering. Det er virkelig verdt å merke seg hvis du lurer på om det er greit at du bryr deg. For vi mennesker trenger å oppfatte at vi hører til i denne verden, at vår eksistens betyr noe. Når du over lengre tid føler du ikke får til å leve som andre, kan en slik «connection» til omverdenen bli skjebnesvanger skjør. «Take a minute, change a life» er i praksis å gi en slik betydning til andres eksistens, å bidra til å styrke deres bånd til verden rundt.

Bry deg tross avvisninger

Men hva om du blir avvist? I hvilken grad kan vi da tillate oss å involvere oss? Det lever mange mennesker der ute i dag som er takknemlige for at noen trosset deres avvisning og tok affære. For de ville jo egentlig ikke dø, de orket bare ikke leve med tomhet og fortvilelse. Avvisning er derfor ingen grunn i seg selv til å la være. Samtidig er det ikke alltid så lett å skille mellom god og invaderende involvering, mellom eget hjelpebehov og lydhørhet for den andres lengsel etter å bli hørt, bli tatt på alvor. For «Take a minute, change a life» er ikke bare for akutte kriser, det starter lenge før det.

Det å se andre – barn, unge, voksne, gamle – dreier seg ikke først og fremst om å redde eller å gjøre seg hundre prosent tilgjengelig. Det handler kanskje aller mest om redelighet og respekt overfor andre menneskers liv. Du trenger heller ikke å gjøre de store handlingene eller den alvorlige inngripen. Du trenger ikke engang være så moralsk riktig eller et spesielt godt menneske. Det holder å være klar over at de øyeblikk av oppmerksomhet du retter mot andre mennesker, kan bidra til å gi noen nok verdi til å bli i livet – nå eller på lengre sikt. Selv om du ikke tenker spesielt over det, og selv om du aldri får vite det. Så enkelt kan det også være. «Take a minute, change a life.»