Landsstyreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen, forteller at organisasjonen er stiftet for å sette mennesker i stand til å hjelpe dem man er pårørende til.

- Det gjøres gjennom å  møte andre i lignende situasjoner, gjennom for eksempel samtalegrupper eller rådgivingstjenester på telefon og chat.

LPP har som mål å hjelpe pårørende med å ta vare på seg selv.

- Man får ikke hjulpet andre dersom man bukker under selv, sier daglig leder i LPP, Kenneth Lien Steen.

- Noe av det vi mener er viktigst i den sammenheng, er å få pårørende til å innse at de har egne behov, og at de må passe på seg selv. Pårørende trenger ofte en del rådgiving forbundet med hvor de kan få hjelp, hva slags type hjelp de kan få, og hvor de bør henvende seg, forteller han.

Pause fra hverdagen

I tillegg til dette arrangeres sosiale samlinger.

- På verdensdagen for psykisk helse i fjor, hadde vi vafler og film på pårørendesenteret i Oslo. I tillegg kan sosiale arrangementer med andre pårørende være en nyttig sammenkomst, mener Steen.

- Dette kan gi en pause fra hverdagen og flytte fokus til noe positivt for en stund. Det arrangeres også juleavslutninger der pårørende kan komme for å møte hverandre i en avslappende sosial setting, forteller Steen.

Kurs og veiledning for pårørende

LPP driver også kurs og veiledning som hjelper pårørende med å takle den nye hverdagen som oppstår.

- Det kan være greit for pårørende å vite hvilke rettigheter man har, vi har blant annet hatt et eget i klagesaker. I tillegg handler det om å takle en ny hverdag, forklarer Terjesen.

- Som pårørende er ofte den største utfordringen at man rett og slett ikke forstår hverken sykdomsbildet eller systemet. Altså, hvor kan man få hjelp og støtte, også til egen situasjon. Man forstår ikke fordi man ikke blir involvert og inkludert. Taushetsplikt er for eksempel et problem man møter tidlig. Den syke blir tatt med inn en dør, og den pårørende blir stående på utsiden. Da er man kanskje nervøs og redd for den man akkurat har levert.

Det er viktig å huske på at dette ikke er en homogen gruppe.

- Noen ønsker ikke å være involvert, og ønsker at andre skal ta ansvaret. Det må vi være klar over. Men de har også et behov for å forstå hva som skjer, forteller Steen.

Hele befolkningen er pårørende

At mange er berørt av psykiske lidelser er det ingen tvil om.

- Rådet for Psykisk Helse sier at til enhver tid har 20 prosent av Norges befolkning en psykisk lidelse. Da trenger vi bare fire pårørende hver, før hele Norges befolkning er en pårørende.

Pårørende har ofte et større behov for å snakke med hverandre, enn flere fagfolk.

- Vi ser at de fleste pårørende ønsker å snakke med andre pårørende for å dele erfaringer. Man har gjerne hatt en dårlig erfaring med helsetjenesten i første møte, og vil helst snakke med andre i samme situasjon enn enda flere helsefolk. Da kan andre pårørende være en god støttespiller ved å dele erfaringer og komme med gode innspill, avslutter Terjesen.