Det er vanskelig å finne gode tall på hvor mange mennesker med utviklingshemming som blir utsatt for overgrep. Ulike undersøkelser peker likevel på at de kan bli utsatt for to til fire ganger flere overgrep enn andre, ifølge barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Få av disse overgrepene blir avdekket og anmeldt.

- Vi får melding om at flere i kommunene kjenner til at det foregår overgrep, men at tjenesteytere ikke alltid vet hva de skal gjøre, sier Bjørn Lescher-Nuland, som er leder for seksjon for likestilling og inkludering (SLI) i Bufdir.

De har nylig lansert retningslinjer og en veileder på nett, for kommuner og tjenesteytere som arbeider med mennesker med utviklingshemming. Ny og oppdatert kunnskap skal bidra til å avdekke og hindre at overgrep mot utviklingshemmede skjer.

Kvier seg for å anmelde

Det er flere grunner til hvorfor mennesker med utviklingshemming oftere utsettes for seksuelle overgrep, ifølge Lescher-Nuland. De kan slippe mennesker lettere innenfor egen intimsone og er ofte ikke klar over egne og andres grenser. På grunn av omsorgssituasjonen, kan de være i et avhengighetsforhold til overgriperen. Mange forstår kanskje ikke at det blir begått overgrep eller har problemer med å kommunisere det.

Utviklingshemmede kan ofte ha problemer med å bli trodd. Det kan da være lettere både for dem selv og ansatte i tjenestene, heller å fortie mistanke om overgrep enn å ta tak i det.

- Det er viktig at ikke usikkerhet knyttet til kjennetegn på overgrep, og hva man skal gjøre ved mistanke, blir en hindring, sier Lescher-Nuland.

Hva man skal se etter

Retningslinjene på nett er enkle og skiller klart mellom hva som er tjenesteyters oppgaver og hva som er politiets oppgaver. Her står tegn man kan se etter som kan gi grunn til mistanke om overgrep, og hvordan man bør gå frem i ulike situasjoner. Det gjelder hva man skal dokumentere, hvem man skal kontakte, og hvordan man skal følge opp sakene etter en anmeldelse.

- Overgriper kan eksempelvis være en annen person med utviklingshemming, en omsorgsperson eller en tjenesteyter. Det er sjeldent at overgriper er en helt fremmed person, sier Lescher-Nuland.

Manglende kunnskap

For en person med utviklingshemming kan manglende kunnskap om seksualitet og grensesetting være en medvirkende faktor for både offer og overgriper. Det gjør at overgrepssakene kan bli komplekse med et uavklart ansvarsforhold.

Ofte har mennesker med utviklingshemming fått ingen eller mangelfull opplæring om seksualitet og grenser, ifølge Lescher-Nuland. Bufdir har bidratt til at et opplæringsverktøy, «Kropp, Identitet, Seksualitet», laget av Nordlandssykehuset har blitt digitalisert og gjort tilgjengelig på helsekompetanse.no. Dette er et undervisningsmateriell egnet for lærere som har elever med utviklingshemming i ungdomsskolen eller videregående skole. Det er også nyttig for helsepersonell eller andre som ønsker å undervise eller veilede ungdom eller voksne med utviklingshemming.

- Hvis de lærer om egne grenser og rettigheter, er det lettere å si nei, og melde fra om når grensene brytes. Det er også viktig for unge med utviklingshemming å ha et bevisst forhold til det å få kjærester, samliv, og ha tenkt igjennom og fått samtalt om det virkelig er så lurt å få egne barn, sier Lescher-Nuland.