Ifølge fagdirektør Vegard Leinsli ligger ønsket om et medikamentfritt alternativ i befolkningen, hos pasienter og pårørende

- Hjelpen i psykisk helsevern gis i for stor basert på en biologisk modell hvor medisinering betraktes som eneste alternativ. Det må være lov å ønske mer av et behandlingstilbud for psykisk helse. Det er viktig at det finnes et alternativ.

Ifølge Leinsli er det fordelaktig å gi et alternativ til det klassiske medikamentelle behandlingsløpet. For ham er det et spørsmål om fag og etikk.

- Pasienter og brukere som har gått på store doser med antipsykotisk medikasjon over mange år må få en anledning til å prøve et liv uten. Dette kan være vanskelig fordi det kan være en krevende fase for pasienten. Brukerne kan i perioder bli sykere og kreve mer omsorg.

Kritisk til dagens praksis

Men ikke å gi et slikt tilbud mener Leinslie både vil være uetisk gitt de alvorlige bivirkninger som psykofarmaka kan gi, og det er faglig risikabelt fordi vi i dag ikke har evidens for at medikamenter har en positiv effekt over tid, forteller Leinsli.

Fagdirektøren understreker at han ikke er medikamentmotstander.

- Jeg ser at den medikamentelle og biologiske psykiatrien har fått dominere i for stor grad. Medikamenter brukes for lenge, for mye og ofte uten gode nok utredninger av grunnlidelsen. Dette vil også de fleste psykiatere og leger være enig i.

- Et fenomen man ofte ser er bruken av polyfarmasi, hvor det gis flere ulike medikamenter uten at man kjenner interaksjonen mellom dem. Tør man ikke å fjerne et medikament før man setter inn et annet, kan man mer eller mindre forgifte pasientene. Medikamenter kan ha god effekt hver for seg, men polyfarmasi kan være risikabelt. Jeg mener det er viktig å være kritiske til praksisen medikamentell behandling drives på i dag uten gode alternativer, sier Leinslie.

Recoverybasert praksis

Leinslie mener brukere av psykisk helsevern vil være tjent med å supplere denne praksisen med recoverybasert praksis.

- Med fokus på trening, kosthold og mestring av symptomer uten bruk av medikamenter eller med så lite medikamenter som mulig, kan brukerne oppnå god effekt.

- Trening og kosthold kan ha en stor betydning på flere forskjellige plan. Vi har en organisme og en kropp som er skapt for å være i bevegelse. At man ikke er i bevegelse skaper tilleggsutfordringer, sier han.

- Dette kan med fordel integreres i behandlingen fordi vi vet at å sitte i ro, kaffedrikking og røyking og misbruk av benzodiazepiner har en sammenheng.

Kunnskap om egen sykdom

Leinslie mener også at fokus på psykoedukasjon, læren om sin egen sykdom, er viktig.

- Gjennom dette ser man at livssituasjonen blir bedret og pasienter i større grad kan hente frem sine egne ressurser når livet blir vanskelig.

Leinsli mener mye handler om å lære seg å leve med de problemene man har.

- Vi må anerkjenne at livet kan være smertefullt, vanskelig og ikke alltid like hyggelig. En pille for alt som er ille er ikke bærekraftig på sikt. Verken for individet eller samfunnet. Psykiske lidelser er ikke noe man fikser på samme måte som et benbrudd. Dette er livsproblemer som må sees som en helhet, avslutter fagdirektøren.