Til enhver tid har omkring 50 000 kvinner i alderen 15 til 45 år i Norge en spiseforstyrrelse, samtidig som bevisstheten rundt spiseforstyrrelser blant menn øker. Ifølge Cathrine Nitter i ROS – rådgivning om spiseforstyrrelser, peker studier på at mellom 20 og 30 prosent av de rammede er gutter og menn, samtidig som det trolig er store mørketall. En vanlig myte er at anoreksi er den vanligste diagnosen, men godt over halvparten av de med en spiseforstyrrelse har en overspisingslidelse.
 
– Jeg tror det er lett at man fokuserer på overvekt og den problematikken. Det er lettere å «se» overvekten enn spiseforstyrrelsen, og rette tiltak deretter. Ofte blir da vektnedgang og livsstilsendring fokusområdet i behandling, sier Nitter.

Samtidig har rundt en tredjedel av de med en BMI på over 27 en spiseforstyrrelse.

Mange blir friske

Dette er ikke de eneste mytene rundt spiseforstyrrelser. Mange har inntrykk av at spiseforstyrrelsene følger deg ut livet. At du kan få hjelp, men sjeldent bli frisk. I dag har vi god behandling mot spiseforstyrrelser i kognitiv terapi, samtidig som veiledet selvhjelp har gitt gode resultater. Samtidig mener Nitter mer åpenhet er viktig for å forebygge.

– Dette er først og fremst en psykisk lidelse og jeg tenker at det er viktig at vi lærer barn og unge mer om psykisk helse i skolen. Når vi mennesker har det vanskelig, er det normalt å ty til ulike former for mestringsstrategier for å dempe en indre uro. For noen blir dette i en ekstrem grad, som hos de med spiseforstyrrelser, rusproblematikk eller selvskading. Jeg tror at mer åpenhet og større aksept generelt kan hjelpe flere til å tørre å snakke om det som er vanskelig.

– Det er også slik at normer og verdier knyttet til kropp står veldig sterkt i dag, og jeg tror vi må slutte å snakke så mye om kropp. Vi vet at barn i familier og i miljøer der det er stort fokus på kropp er mer utsatt for å få spiseforstyrrelser.

Viktig å fange opp i risikosonen

– I følge Folkehelseinstituttet har ti prosent av befolkningen lettere spiseproblematikk. Det er altså mange som kan være i gråsoner, hvor man kan ha behov for å snakke med noen, forteller Nitter.

ROS er et lavterskeltilbud for alle som føler de trenger noen å snakke med om mat, kropp, vekt og trening.

– Vi møter alle som har et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt, noe som inkluderer de som er i gråsoner - som gjerne ikke vil være syk nok for behandling, men likevel trenger hjelp til å snu en destruktiv sirkel, sier Nitter.

Dessuten kan slike lavterskeltilbud få flere av de som trenger det i behandling.

– Mange som oppsøker oss og er syke, er ikke helt der enda at de ønsker og tør å oppsøke behandling. Da har vi en viktig oppgave i å motivere dem til det. I så måte er vi for mange et førsteledd i det å søke.