Av: Sveinung Dybvig og Robert Jørgensen, psykiatriske sykepleiere

De nevner en følelse av krav både i forhold til skole og hvordan man skal ta seg ut i forhold til omverdenen. Det er et krav om å fremstå vellykket og ikke være svak. Helsedirektoratet anslår at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Hva gjør de unge som sliter? Hvor får bekymrede foreldre råd og hjelp?

Plage eller lidelse?

Psykiske plager og lidelser fører til mistrivsel, lærevansker og funksjonsproblemer i hjem og skole. Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Med psykiske plager mener vi tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Det er belastninger som går over.

- Prognosen er best når lidelsen oppdages og behandles tidlig.

Betegnelsen psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt. 15–20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Cirka halvparten har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. De aller fleste av disse trenger behandling. Dessverre tar de som har problemer sjelden kontakt selv. De vil ikke skille seg ut og skjuler problemene.

75 prosent av de som får problemer med sin psykiske helse vil få det i alderen 12-25 år. For mange kan det få store konsekvenser for utdannelse og arbeid, men også for forholdet til familie og venner. I dag vet vi at prognosen er best når lidelsen oppdages og behandles tidlig, og at det er viktig å gjennomføre utdannelse, eller beholde jobb, parallelt med behandlingen. For å få til tidlig oppdagelse, er vi avhengig av at primærhelsetjenesten, skolehelsehelsetjeneste og andre som har jevnlig kontakt med unge tar kontakt med helsevesenet.

Be om råd og hjelp

De fleste helseforetakene i Norge har en egen tjeneste som tar i mot henvendelser omkring mistanke om psykoselidelser. Det finnes flere tjenester der hvem som helst ringe og få råd og hjelp: for eksempel TIPS i Rogaland, TOPS i Bergen, TIPS Vestfold og TIPS Namsos. Ellers er fastlege eller skolehelsetjenesten en naturlig kontakt. I Helse Stavanger garanterer TIPS at personen møtes innen 24 timer og får en vurdering. Som en del av dette blir det også gitt anbefalinger om eventuell behandling eller forebyggende tiltak. Det viktigste rådet er å ta kontakt så tidlig som mulig, da er sjansen størst for å bli frisk.

Endret oppførsel som bør gi grunn til å søke hjelp:

* Trekker seg tilbake fra familie og venner.
* Isolerer seg.
* Sover dårlig og spiser lite.
* Er ekstremt opptatt av et spesielt tema, som f. eks. døden, politikk eller religion.
* Forsømmer personlig hygiene.
* Oppnår dårligere resultater på skolen.
* Har problemer med å konsentrere seg og huske ting.
* Snakker om, eller skriver ting, som ikke gir noen mening.
* Får panikk, er ekstremt engstelig, merkbart deprimert eller har selvmordstanker.
* Mister variasjon i humøret.
* Mangler uttrykk for følelser.
* Har markerte svingninger i humøret.
* Har upassende følelsesmessige reaksjoner i forhold til alder.
* Hører stemmer som ingen andre kan høre.
* Tror, uten grunn, at andre lager komplott mot, spionerer på eller følger etter en.
* Tror at en blir skadet, eller påvirket til å gjøre ting mot ens vilje, av fjernsyn, djevelen etc.
* Tror at en har spesielle evner.
* Tror at tankene blir påvirket eller at en kan påvirke tankene til andre.