Tre av ti ungdommer rapporterte at «alt er slit» eller at de «bekymrer seg for mye om ting». Dette kommer frem i Ungdata sin undersøkelse fra 2017. De mest vanlige plagene er stressymptomer. Bekymringsvekkende er også nedgangen i fremtidsoptimismen, som i 2017 var lavere enn hva tidligere målinger antydet. Flere undersøkelser viser at mange føler seg deprimerte, ensomme eller isolerte.

Må snakkes om

Psykisk helse er noe vi alle har. Den er påvirket av det som skjer rundt oss og er i konstant bevegelse. Til tross for det, anses psykiske plager som et salgs tabu.

- Derfor må vi snakke om psykisk helse, sier Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som hele Norges helsesøster - Helsesista - på Snapchat.

I år anerkjente Rådet for psykisk helse henne med Tabuprisen, en pris som bevilges dem som bygger ned fordommer og bryter tabuer rundt psykisk helse. «Helsesista har revolusjonert hvordan vi kan snakke med unge om vanskelige ting», skriver Rådet på nettsiden deres.

Positive reaksjoner

Frem til for to år siden, jobbet Engvik som helsesøster på fire ulike skoler i Oslo. Men å sjonglere mellom flere steder, betydde at hennes tid var begrenset.

- Jeg opplevde at jeg ikke gjorde en god jobb og følte meg utilstrekkelig, forteller hun.

Det var da ideen til en Snapchat-konto oppstod. Det er kommunikasjonsplattformen ungene bruker aller mest, og den er derfor ideell til å formidle når helsesøsteren er tilstede og dele praktiske tips. Den utradisjonelle tilnærmingsmåten fikk raskt positiv tilbakemelding.

- De opplever at jeg er meg selv, at jeg er ekte og at jeg bryr meg, sier Helsesista.

Ordet om den vennlige helsesøsteren spredde seg og snart dekket hun hele landet.

Lettere enn å banke på døra

Skjønt at Snapchat aldri kan erstatte helsepersonell, mener Engvik at den spiller en viktig rolle. Der kan ungdommer snakke anonymt.

- De tør faktisk å be om hjelp. Det er mye lettere å ta opp «Snappen» enn å banke på døren, sier hun.

Spørsmålene dreier seg om alt ifra mensen og kjæresteforhold til vold hjemme eller depresjon. De spør om ting de synes er flaut. Mange strever og har det vanskelig alene. Mye av Engviks jobb er å gi kunnskap om viktige ting; kraft, mot og kjærlighet, på en helt vanlig måte. Og hun får god hjelp: Kanalen hennes har blitt til et stort fellesskap. Ungdommer kommenterer på hverandres snapper, oppmuntrer og deler sine råd.

- Vi heier på hverandre! sier Engvik.

Gjennom Snapchat kan hun være der for ungdommene.

- De kan kjenne en kontakt og en slags nærhet. Jeg er på en måte med i hverdagslivet deres, sier hun.

Voksne utilgjengelige

Men til og med voksne sliter med å snakke om visse ting. Engvik mener at unge har en høy terskel når det kommer til å åpne seg for voksne. For formell oppførsel hos voksne, sammen med ønsket om å imponere, fine titler og yrkesspråk, skaper avstand.

- Ungdommene vil bli møtt med noen som, først og fremst, ønsker å se og forstå dem, tipser hun.

Mange som oppsøker helsepersonell kan raskt få et stempel på seg. Men i stedet for å strebe etter lettvinte løsninger, er det nyttig å bare lytte til dem.

- De hører ofte at «du er sånn og sånn», men jeg bryr meg ikke om diagnoser eller hvilke karakterer de fått. Jeg vil høre hvordan de har det der og da.

Man bør vise med både kropp og ord at man tar dem på alvor. Og fremfor alt handler det om å velge og være mer personlig - å være seg selv.

- Ellers blir det litt kunstig.

Helsesista er en del av Engviks langsiktige mål om å løfte psykisk helse blant barn og ungdommer.

- Men jeg er avhengig av hjelp fra andre voksne. Vi må alle jobbe sammen, oppfordrer hun.

Det kreves flerfaglig samarbeid for å forebygge problemer før symptomer forekommer. Der kan alle hjelpe til gjennom å tilby et lyttende øre.