Jan Haavik, professor ved Universitetet i Bergen, leder K. G Jebsen senter for nevropsykiatriske lidelser. Foto: Privat

Professor Jan Haavik ved Universitetet i Bergen, leder K. G. Jebsen Senter for nevropsykiatriske lidelser. Senteret er internasjonalt anerkjent for sin forskning vedrørende biologiske forhold og behandling av barn og voksne med ADHD. De studerer også tjenestetilbudet for ADHD-pasienter.

Haavik forteller at overgangen fra ungdom til voksne kan være spesielt kritisk.

- Organiseringen av helsevesenet gjør at personer med ADHD som fyller 18 år mister det ungdomspsykiatriske tilbudet, ofte uten at de blir fanget opp av voksenpsykiatrien. Mange mister sine behandlingskontakter, og det vi har sett er at det kan gå ganske dårlig med noen av disse pasientene. Dette er en fase i livet hvor ungdommene fortsatt kan trenge mye omsorg; mange skal flytte hjemmefra og etablere seg på egenhånd; noen skal kanskje begynne å studere eller jobbe; mange skal starte sine egne liv, alene.

En av utfordringene er at mennesker med ADHD ikke alltid er gode på egenomsorg.

- De klarer kanskje ikke å ta medisinene sine selv, de har problemer med å følge opp avtaler. De kan falle ut av studier, noen kan få problemer med rus, og de får ofte problemer med å få hverdagen til å fungere.

Lite forskning på voksne med ADHD

Tidligere trodde man at ADHD var en tilstand man bare fant hos barn, men den oppfatningen har endret seg. Nå vet man at tilstanden kan vare lenge, og det trengs særlig mer forskning på voksne.  

- Studier viser at over halvparten av barna som har fått diagnosen ADHD, også har tilsvarende symptomer i voksen alder. Dette var ikke voksenpsykiatrien forberedt på. De typiske beskrivelsene vi finner i tidlige forskningsrapporter tok utgangspunkt i barns adferd, men helt fra 1970- tallet og utover, så man at mange av disse barna også hadde problemer i ung voksen alder.

- Det viste seg også at mange av foreldrene til barna hadde lignende symptomer. I vårt senter har vi hatt særlig fokus på forskning om familiær opphopning av tilstanden og arvelige faktorer som kan være med på å forklare dette.

K. G. Jebsen- senteret er gradvis i ferd med å avdekke biologiske mekanismer som kan forårsake ADHD-symptomer.

- På sikt ønsker vi at dette vil bidra til en bedre diagnostikk og behandling. Men vi er også opptatt  «nære ting», som organiseringen av omsorgen for denne pasientgruppen. Og det vi allerede har påvist, er at det er rom for betydelig forbedring, avslutter Haavik.