– Mange opplever å ikke få et tilbud hvis de ikke vil ta medikamentene de blir instruert til, forteller Jan-Magne Sørensen. Han er styreleder i Hvite Ørn, en organisasjon som er en del av Fellesaksjonen for medikamentfrie behandlingsenheter.

 – Det er for mange snakk om menneskelige problemer som i høy grad må løses gjennom en prosess som involverer hvordan man forholder seg til seg selv og resten av samfunnet. Tvungen bruk av medikamenter over tid hjelper ikke nødvendigvis, og kan føre til ytterligere problemer.

 Egen erfaring

 For ham begynte engasjementet gjennom hans egne opplevelser med psykisk helsevern.

 – Jeg var nesten ferdig med ingeniørstudiet da jeg merket symptomene for første gang. Jeg følte meg forfulgt og følte at jeg hadde magiske evner. Dette førte til paranoia og søvnløshet som til slutt kulminerte i psykose.

 Han var innlagt første gang i 1994, og ble satt på antipsykotiske medisiner.

 – Bivirkningene var store, selv om jeg ble satt på en lavere dose enn mange andre med psykose og schizofreni-diagnose. Det bedøvet symptomene, men jeg satt igjen med et tomt liv.

 – Jeg følte at det negative i psykosene ble trigget av traumer jeg hadde i underbevisstheten. Pillene satte bare lokk på traumene, men førte meg ikke videre. Jeg klarte ikke å jobbe meg ut av problemene i den forfatningen.

Ønsket alternativer

Han opplevde det som et krav å gå på medisinene for å få et behandlingstilbud. Sørensen etterspurte da behandling som ikke involverte medikamenter, men fikk nei. Han valgte da å bryte kontakten med psykiatrien.

– De fleste medisiner har virkning, men det er ikke helbredende virkning. Hvis medikamentene hadde blitt målt etter helsegevinst og virkning over lengre sikt, ville målingene vist noe helt annet.

Sørensen hadde før diagnosen vært aktiv idrettsmann. Han startet sin egen behandling med kunnskap fra idrettspsykologi og leste seg opp om ernæring og endret kostholdet.

 – Jeg hadde flere tvangsinnleggelser, men gjennom bedre selvinnsikt fikk jeg etter hvert utarbeidet en hverdag som fungerte for meg.

Fant veien selv

Gjennom å innse at psykosen kan trigges av ulike stressfaktorer, utarbeidet han metoder for å få kontroll på sin egen hverdag.

 – Det er så mye man kan forsøke før man begynner på medikamenter. Tvungen bruk av medikamenter bidrar ikke til bærekraftig helse, og mange kommer ikke tilbake til et liv slik de ønsker eller ordinær jobb. En diagnose skal ikke være en livstidsdom for den som får det, men heller en pekepinn på hvilke tiltak man må ta for å nå helbredelse.

Vil ha endringer

Han etterspør nå behandling der pasienten får hjelp til å hjelpe seg selv.

– Vi ser at stress er sterkt medvirkende til å psykose. Mange lar seg påvirke sterkt av hendelser som er utenfor ens egen kontroll, og tar det innover seg. I stedet for å dempe disse følelsene med medikamenter, ønsker vi et tilbud basert på pasientens ønske og ståsted i hverdagen, og hva man selv må være bevisst på.

Selv drar han ut i skogen for å finne ro.

Valgfrihet reddet livskvaliteten

Sørensen har nå vært uten medikamenter i 17 år. Han har klart å fullføre ingeniøreksamen og har vært i full jobb siden 2003.

 – For min del tok det flere år å finne ut av ting på egenhånd. Målet med arbeidet innen det psykiske helsefeltet må være tydelig definert: Klientene skal bli friske, selvstendige og frigjort fra psykofarmaka og behandlingsapparatet.