– Jeg er ikke så flink til å si nei, og tok på meg alt for mye jobb, forteller Daniel Jansen Bekkensten (24), som jobbet full stilling på et restaurantkjøkken.

Etter en arbeidsdag på 9-10 timer kunne han dra tilbake for å jobbe mer på kvelden. I tillegg bodde han langt unna familie og venner, og følte seg isolert.

– Jeg satt mye alene på soverommet, uten initiativ til å gjøre noe som helst, minnes han

Det ble mørkere og mørkere, og han ble sykmeldt. Til slutt var det noen venner som tok grep og fikk ham lagt inn. Gjennom behandlingsteamet som skulle hjelpe ham fikk han tilbud om samtaler med en jobbspesialist. Kunne han tenke seg å jobbe med noe annet, spurte spesialisten.

Fra bunn til topp

– Jeg liker ikke å sitte stille, så det virket fint å kunne komme tilbake i jobb, sier Jansen Bekkensten som også merket at han ble mer deprimert av å sitte alene og uvirksom.

Sammen med jobbspesialisten snakket de om hva han hadde mest lyst til å jobbe med.

– Siden jeg har fagbrev som baker kunne jeg tenke meg å jobbe i bakeri, forteller han.

Like etter ble det en ledig stilling som baker i Hadelandsbakeriet. Daniel var heldig og fikk jobben. Det ble et vendepunkt.

– Det har vært fantastisk å få hjelp fra IPS. De rettet opp i alt, sier han og legger til: – Nå har jeg fått rutine på livet igjen, og noe å gå til. Jeg bor for meg selv, har fått meg bikkje og snart har jeg lappen, sier han og smiler.

Dårlig selvbilde

Pernille Noreng Ravn (30) var godt etablert med fast jobb, mann og to små barn da hun ble syk.

– Det kom som lyn fra klar himmel, sier hun om depresjonen som rammet henne julen for to år siden.

Mannen hadde fått ny jobb, og var mye borte mens hun satt alene med barna. Men hva som var årsaken til at livet plutselig ble vanskelig, vet hun egentlig ikke.

– Jeg har alltid hatt et dårlig selvbilde, og nå kjente jeg veldig på dette. Jeg følte meg som en dårlig mor, kone og arbeidstaker.

Da juleferien var slutt dro hun på jobb igjen, men problemene eskalerte. Pernille forsto etter hvert at hun var så langt nede at hun trengte hjelp. Hun bestilte time hos fastlegen og fikk henvisning til psykolog. Etter et års sykemelding, og behandling hos psykolog, fikk hun tilbud om samtaler med en jobbspesialist.

Sluttet hos psykolog

– Hun ga meg det sparket jeg trengte for å komme i gang igjen, sier Noreng Ravn, som ikke kan få fullrost jobbspesialisten nok.

For til tross for de mørke tankene var arbeidslysten fortsatt der.

– Jobbspesialisten spurte hva jeg ville i livet. Svaret kom fort, for jeg visste at jeg ville jobbe med mennesker, sier Noreng Ravn.

En stilling som tilkallingsvakt i hjemmehjelpen ble veien inn til det som skulle vise seg å bli en viktig og meningsfull jobb. I vinter ble stillingen gjort om til deltidsstilling som hjemmehjelp og hjemmesykepleier.

– Dette året i jobb har endret meg som person, og det har også påvirket hele familiesituasjonen. Jeg har det fint, er positiv og glad, og går ikke lenger til psykolog, forteller hun.

Nå planlegger hun å ta en videreutdanning i helsefag. For etter flere år i arbeidslivet har hun for første gang funnet en jobb hun virkelig trives i. Det gjør at hun også trives med seg selv. 

– Det kjennes som jeg har kommet i en ny og oppgradert versjon, fra Pernille 5,0 til Pernille 5,2, ler hun.