Det registreres mellom 500 og 600 selvmord i Norge hvert år, og temaet åpner for mange viktige diskusjoner. Terskelen for å prate om det derimot, er dessverre alt for høy. I Norge er det langt flere personer som dør av selvmord enn ulykker i trafikken. Ifølge Folkehelseinstituttet skjer rundt 60 prosent av alle selvmord i aldersgruppen under 50 år, og i 2017 hadde Kirkens SOS alene over 21 000 samtaler med personer som ville ta livet av seg.

Må tåle å høre

For hvert selvmord rammes mange pårørende. Komiker Else Kåss Furuseth (38) har selv personlige erfaringer med selvmord på nært hold, og har tidligere vært åpen om sin vonde familietragedie. Hun var bare elleve år da hun mistet moren til selvmord. 17 år senere tok også broren livet sitt. Gjennom TVNorge-serien «Else om selvmord», som hadde premiere 10. september i år, har Furuseth møtt både fagfolk, pårørende og etterlatte. Etter flere samtaler med de ulike gruppene, er det spesielt én felles ting det er enighet om: Vi må tåle å høre mer om de vanskelige tingene i livet. 

- Med de jeg har snakket med, er det enighet om at det blir bedre av å snakke om det, og vi må tåle å høre at livet kan være vanskelig. Vi må senke terskelen for å kunne si at man ikke har det så bra og gjøre det lettere for folk å be om hjelp. Men dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, sier Kåss Furuseth.

Else selv har måtte forholde seg til det uforståelige; å miste både mor og bror til selvmord. 

- Jeg mistet moren min da jeg var elleve år og broren min da jeg var voksen, og da har man jo på en måte to helt ulike verdensbilder. Men informasjonen var jo lik begge gangene - mye fordi det er så mange spørsmål rundt selvmord. Men det som også var likt var at jeg på en måte aldri har prøvd å late som at det er noe annet enn hva det er. For det kan jo ikke bli noe verre, selvmord er jo ikke til å forstå. 

Åpenhet er viktig

Selvmord har i lang tid vært et tabulagt tema. Ifølge Ann-Jorid Møller, leder av Vivat selvmordsforebygging – et av helsedirektoratets selvmordsforebyggende tiltak, er åpenhet et viktig stikkord for forebygging av selvmord. 

- Vi jobber for åpenhet og at samfunnet skal kunne forholde seg til temaet selvmord til tross for at det oppleves vanskelig. Selvmordstanker er mye mer vanlig enn vi tror og vi må tørre å snakke om det, sier Møller.

Videre påpeker hun at folk flest, som ikke er eksperter, gjerne kan ha et førstehjelpsperspektiv når det gjelder å være hjelpere, som for eksempel i forhold til hjerte-lungeredning. Hun sier det er en god idé at mange har førtehjelpskompetanse i forhold til selvmord. Hvordan kan man oppdage, hvordan kan man hjelpe, og hvordan finne videre hjelp. 

- Det er viktig å tørre å si ifra hvis man blir bekymret for at noen tenker på å ta livet sitt. Det er jo ikke sånn at alle som har det skikkelig ille tenker på å ta sitt eget liv, men derfor er det veldig viktig å skille ut hva som er hva, sier Møller.

Av egen erfaring, poengterer Kåss Furuseth at det er vanskelig å gjøre ting så mye verre ved å si noe feil. 

- Om et menneske ikke vil leve lenger, så er det selvfølgelig vanskelig å vite hva man kan gjøre eller si, men jeg har lært at man kan stille ganske direkte spørsmål til folk som er i krise for å åpne opp for en ærlig dialog.

Vær raus

Årets tema for verdensdagen er raushet, der det er stort fokus på hvor viktig det er å være raus med seg selv og andre. Ifølge Møller, er det flere måter man kan vise raushet på. 

- Som regel er de fleste flinke til å spørre «Hvordan går det?» Likevel må vi være rause nok på å lytte til svarene og tørre å høre litt mellom linjene. Vi må også tåle åpenhet rundt et vanskelig tema. Det er fullt mulig og mye mindre vanskelig å hjelpe enn man tror. Vi bryr oss jo om våre medmennesker. Men vi må kanskje bli mer oppmerksomme på at selvmordstanker ikke er så uvanlig som vi tror.