– Da det hadde gått en stund, kunne redselen bli så stor at jeg måtte knytte hendene når vi hadde møter på jobben for å kjempe mot frykten og klare å konsentrere meg. Jeg forsto at dette ikke kunne fortsette og oppsøkte en lege. Han diagnostiserte problemene mine og mente at de kom fra angst. Det var litt av et sjokk, sier Morten. Han så for seg alle mulige slags skrekkscenarioer. Hadde han blitt gal? Ville han klare å ta vare på familien? Han var rett og slett fortvilet.

Her skulle jeg møte opp på en ukjent adresse og kanskje treffe en gjeng med mer eller mindre gale mennesker, tenkte jeg. Men så viste det seg at det var tilsynelatende helt normale mennesker som deltok, og det ga en viss trygghet

Angstringen

– Fastlegen min ga meg noen råd om å gå på nettet og finne informasjon om psykisk helse og angst for å se om jeg kjente meg igjen. I tillegg nevnte han Angstringen, som organiserer selvhjelpsgrupper i Oslo. Og etter å ha lest meg opp litt, ringte jeg dem og meldte min interesse, forteller Morten. Morten fikk tilsendt informasjon og ble satt på venteliste for å delta.

– Det var kjempeskummelt den første gangen. Her skulle jeg møte opp på en ukjent adresse og kanskje treffe en gjeng med mer eller mindre gale mennesker, tenkte jeg. Men så viste det seg at det var tilsynelatende helt normale mennesker som deltok, og det ga en viss trygghet, sier Morten. Likevel fant han det veldig vanskelig i starten å sette seg ned med mennesker han ikke kjente og skulle by på seg selv.

Valgte å være åpen

Morten hadde utviklet en form for sosial angst som gjorde at han helst ville sitte på sin egen arbeidsplass og gjøre sine arbeidsoppgaver der fremfor å delta på møter eller ta ordet i forsamlinger. Men han valgte å være åpen om problemene sine.

– Den gangen jobbet jeg i Orkla. Jeg gikk rett og slett til damene på sentralbordet, for de var de største informasjonssprederne og jeg tenkte at nå får det bære eller briste. Så fortalte jeg at jeg slet med angst og ble møtt med stor forståelse. Litt verre var det med de mannlige kollegaene, for der kunne jeg merke at de var mer redde for å snakke med meg og ofte unngikk blikkontakt, forklarer Morten.

Lever med angsten

Det går mye bedre med Morten etter at han deltok i de ukentlige møtene til Angstringen i to år. I dag er han organisasjonens styreleder på fritiden. – Det er viktig å dele erfaringene sine med andre og erkjenne at man har angst. Det gjelder nemlig å arbeide med problemet før det vokser seg for stort, og for meg fungerte selvhjelpsgruppen bra.