Fakta om depresjon

  • Depresjoner er mer vanlig i byene enn på landet.
  • En undersøkelse av Oslos befolkning viser at 10 prosent av alle menn og 24 prosent av alle kvinner har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet.
  • En undersøkelse av Sogn og Fjordane gjort av samme forskergruppeviser viser lavere forekomst. De fant her at 6,7 prosent av menn og 10,0 prosent av kvinner har her hatt en alvorlig depresjon. Disse forskjellene viser først og fremst at forekomsten er høyere i store byer enn i mindre byer og på landet.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Pasienter som er alvorlig deprimerte får ofte kognitiv svikt i form av konsentrasjonsproblemer, problemer med oppmerksomheten og med å gjennomføre arbeidsoppgaver like raskt som før.

- Det vi har forsket på er hvorvidt disse tilstandene vedvarer også etter at pasientene har kommet over depresjonen. Vi ser at mange har en god generell kognitiv funksjon og gjør det bra på mange av de målene vi tester, sier professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved universitetet i Bergen, Åsa Hammar og legger til:

- Imidlertid er det en stor gruppe som faller ut på visse ting og mange pasienter sier at de sliter med nettopp disse tingene, også etter at de har blitt friske etter depresjon.

Lavere prestasjonsnivå

Mange legger listen høyt når de skal tilbake på jobb, men får seg en alvorlig overraskelse når de finner ut at prestasjonsnivået oppleves som langt dårligere enn tidligere.

- Mange pasienter sliter med å kvitte seg med innlærte tankemønstre som består av negative tanker og klarer ikke å hemme disse tankene. Hvis man opplever å få et dårligere selvbilde i en arbeidssituasjon og ikke klarer å hemme de negative tankene, så kan pasientene lettere få et tilbakefall, forklarer Hammar.

Åsa Hammar, Professor og PhD Specialist in clinical neuropsychology(NPF). Foto: Privat.

Tilbakefallsfrekvensen på depresjon er høy og det er lite man har fått gjort med dette. Forskningen til Hammer skal nå danne grunnlaget for å gå et steg videre og forsøke å forebygge.

- Nå har vi dokumentert kognitiv svikt. Det neste blir å forske på om vi kan gjøre noe forebyggende gjennom det vi kaller kognitiv remediering. Dette betyr at vi gjennom kognitiv trening vil forsøke å øke oppmerksomhetskapasiteten og på den måten forsøke å stoppe de innlærte negative tankemønstrene, sier Hammar og forteller også at ingen har angrepet problemstillingen på denne måten tidligere, så dette er ny forskning.

Tilbake på arbeidsplassen

Men hva da når pasientene er ferdig med depresjonen, men har et litt lavere funksjonsnivå enn tidligere? Er det noe arbeidsgiveren kan gjøre?

- Ja. Det går an å tilpasse arbeidssituasjonen til pasienten. Noen blir slitne av å sitte i åpent landskap og arbeider mer konsentrert på et kontor. Andre kan kanskje få mer langsiktige prosjekter og færre oppgaver med korte frister, forklarer Hammar og fortsetter:

- Noen pasienter kommer jo til oss og tror at de har fått en hjerneskade siden de ikke fungerer som før, men det har de ikke - de klarer bare ikke å fungere på samme måte som de gjorde tidligere, og da vil tilrettelegging hjelpe dem.