Dette er samfunnsproblemer som ofte er vanskelig å måle med vitenskapelig nøyaktighet, men tall fra Folkehelseinstituttet (2011) viser at den sårbare familiesituasjonen knyttet til foreldres pyskiske lidelser og alkoholmisbruk berører et høyt antall barn:

  • 260 000 har foreldre med en moderat psykisk lidelse som kan gå utover daglig funksjon.
  • 70 000 barn har foreldre med et såpass alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går utover daglig funksjon.
  • Til sammen lever 290 000 barn med foreldre som har ulike alvorlige lidelser.
  • Dersom kun klart alvorlige lidelser tas med i betraktning, rammes 115 000 barn av foreldres psykiske lidelser, og 30 000 rammet av foreldres alkoholmisbruk.

Også barn som lever i familier hvor foreldre har annet rusmisbruk enn alkohol regnes også som sårbare barn, men dette finnes det ikke norske tall på.

«Jeg ser»

Disse barnas oppvekstsituasjon er spesielt sårbar. Alle barn trenger stabile omgivelser for å oppnå god personlig utvikling.

Prosjektet «Jeg Ser» fra Blå Kors ble lansert i 2014 for å sette fokus på at utenforstående voksne kan ha stor positiv innvirkning på hverdagen til barn som har det vanskelig hjemme.

- Vi gjennomførte en befolkningsundersøkelse samme året som prosjektet ble lansert. Der kom det fram at 64 prosent har vært bekymret for et barn men at kun 18 prosent av disse har gjort noe som barnet selv kan oppleve som en omsorgshandling, sier prosjektleder Ellen Anker Storset og fortsetter:

- Vi  ser et behov for å trygge voksne på å ta magefølelsen sin på alvor, og handle ved bekymring. Det gjør vi ved å gjøre «Jeg ser»-veilederen kjent og tilgjengelig for flest mulig. Så langt har 200 000 personer besøkt veilederen på jegser.no.  

Forandrer livskurs

Anker Storset mener det er avgjørende for barnets fremtid at voksne som ser barn som har det vanskelig, foretar seg noe.

- Menneskets mest grunnleggende følelsesmessige behov er å bli sett. Det hjelper lite at du snakker bekymret med naboen over hodet på barnet uten å gjøre noe konkret for barnet som barnet selv oppfatter som en omsorgshandling. Sårbare barn omtaler ofte i etterkant, som unge voksne, den manglende handlingen fra voksne i nærmiljøet da de vokste opp: «Alle visste, men ingen gjorde noe. Hvorfor?».

- Akkurat dét viser studier at kan være en avgjørende forskjell i forhold til hvordan det går med et barn som vokser opp under vanskelige forhold, understreker Anker Storset.

(Saken fortsetter under bildet.)

Stille rop om hjelp

På nettstedet jegser.no finnes god informasjon om hva du personlig kan gjøre for å se de usynlige barna, og hvilken effekt de voksnes årvåkenhet kan ha på et barn som roper om hjelp. De gjør det bare som oftest i stillhet.

En kvinne som i dag jobber som lærer, forteller på jegser.no hvordan det føltes å ikke bli sett av voksne, å bli avskrevet som et oppmerksomhetssøkende barn. Dette er et utdrag fra hennes egen skildring:

«Jeg følte meg ikke elsket og ble holdt nede av en jernhånd som aldri helt ville slippe taket.

Jeg skrev inn rop om hjelp i tentamensoppgaver og gråt når jeg fikk dårlige karaterer fordi jeg visste hva som kom.

Lærerne satte opp avtaler om samtale med foresatte og jeg ble raskt skrevet av som en av de som «bare var ute etter oppmerksomhet».

I dag jobber jeg som lærer og andre instanser der jeg er i nære relasjoner med barn. Jeg kan i dag bruke all den bearbeidede erfaring jeg har til å hjelpe barn som trenger å bli sett, som roper med øynene sine og som smiler så pent.

Min erfaring sier at det aller viktigste er at de vet at du ser dem.»