ADHD karakteriseres gjerne som oppmerksomhetsvansker, konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Symptomene kommer til uttrykk i ulik grad og påvirkes av omgivelsene og personligheten.

- Disse symptomene opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, så det er viktig at vi ikke forveksler dem når vi stiller diagnose, sier Miriam Angell Vestin.

Hun er overlege på Origosenteret som drives av Kirkens Bymisjon og har i en årrekke arbeidet som overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Hun peker også på at det kan være enklere å avdekke ADHD hos gutter enn hos jenter, da de oftere strever med oppmerksomhetsvansker enn hyperaktivitet.

- For vi klarer kanskje ikke å forstå at den litt sjenerte jenta som sitter stille og rolig egentlig sliter med konsentrasjonsvansker og ikke klarer å få med seg undervisningen, sier hun.

Tilrettelegging og behandling

Barn og unge kan leve godt med ADHD, men det er viktig å tilrettelegge med tiltak og behandling som er tilpasset hvert enkelt barn. På skolen kan det for eksempel hjelpe på konsentrasjonen hvis eleven flyttes helt frem til første rad for å unngå forstyrrelser, eller at eleven får to sett bøker hvis de stadig glemmer sakene sine.

- Det er ofte enkle tiltak som skal til, og vi har også kurs med foreldrene slik at de får større forståelse for hvordan ADHD fungerer. Da gir de kanskje ikke fem beskjeder på en gang, men tar ting skrittvis og gir barna tydelige og forutsigbare rammer, sier Angell Vestin.

Medikamentell behandling

Psykososiale tiltak både på skolen og i hjemmet kombineres ofte med medikamentell behandling, og slik behandling starter alltid i samråd med foreldrene.

- Vi er veldig nøye med å forklare hvilke medisiner som finnes, hvordan den virker, hvilke bivirkninger som medisinen kan gi og hvordan vi ser for oss at medisineringen skal trappes opp. Vi forklarer også barna hvordan de skal ta medikamentene og hvordan dette kan være til hjelp for dem, sier Angell Vestin.

- Medisinene fungerer godt på veldig mange og bør brukes så lenge man har nytte av dem, for eksempel så lenge barna er i en læresituasjon, men vi anbefaler også pauser. Da får vi evaluert om medisinen virkelig fungerer, eller om vi skal justere noe.