- Dette er en helt ny måte å tilnærme seg arbeid og psykisk helse på. Tidligere har vi tenkt at folk må bli friske før de kan komme ut i jobb. Med Individuell Jobbstøtte snus dette på hodet, sier Siri Bjaarstad, faglig rådgiver i NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid).

Jobb og behandling samtidig

Individuell Jobbstøtte (IPS) oppstod i USA på 1980-tallet, og er i dag i bruk i mange europeiske land. Det handler om å hjelpe mennesker med psykiske helseproblemer som ønsker jobb, ut i ordinært, konkurranseutsatt arbeidsliv. I IPS foregår jobbsøking samtidig med behandling.
- IPS gir muligheter for jobb til mennesker både NAV og helsetjenestene tidligere har tenkt at står langt fra arbeidslivet, sier Bjaarstad.

Slutt på å skjerme

Den tradisjonelle tilnærmingen til arbeid for mennesker med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer har ofte handlet om arbeidstrening i skjermede virksomheter, med oppgaver de ikke nødvendigvis er interessert i.
- Forskning viser at mange med psykiske helseproblemer som ønsker seg vanlig, lønnet jobb blir stående utenfor arbeidslivet. IPS er en ny tilnærming som gir gode resultater på dette området, forteller Bjaarstad.

Jobbspesialist følger opp

I Norge er IPS etablert som et forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og NAV.
- En jobbspesialist med kompetanse på næringslivet og arbeidsgiveres behov, har en sentral rolle i dette samarbeidet, og skal inngå i behandlingsteamet rundt hver enkelt jobbsøker, sier hun.
Jobbspesialisten vil sammen med jobbsøkeren finne ut hva slags type jobb den enkelte ønsker seg, og hva som skal til for å få akkurat den jobben. Mange av jobbspesialistene i Norge har tidligere jobbet i det private næringslivet, og vet hvordan arbeidsgivere tenker.
- Jobbspesialistenes rolle er å skape jobbmuligheter som passer godt for hver jobbsøker, forteller Bjaarstad.

Rom for forskjellighet

Unikt med IPS er også at det ikke finnes eksklusjonskriterier.
- Man skal ikke ekskluderes på bakgrunn av diagnose, symptomer, rus eller sykdomshistorie. Det eneste kriteriet er at personen selv ønsker ordinært lønnet arbeid, sier Bjaarstad.

Noen trenger meg

I Norge har det blitt forsket på seks IPS-piloter, som har jobbet på denne måten siden 2012. Resultatene er positive. Flere kommer i jobb, og de som har fått oppfølging av jobbspesialist rapporterer også om økt livskvalitet.
- Mange forteller at de opplever at noen har sett dem, noen har troen på dem og har bruk for dem. Det er klart det styrker selvbildet, sier Bjaarstad.
Deltakere i IPS rapporterer om mindre symptomer og bedre funksjon.
- Jobben kan gjøre deg frisk. IPS tar konsekvensen av dette fullt ut, mener Bjaarstad.