– Som liten var jeg veldig sprudlende, utadvendt og likte veldig godt å være et sosialt midtpunkt, men så endret alt seg. Det var nok særlig ungdomsskolen som ble vanskelig. Det var så mange ting som skjedde og så mange dårlige opplevelser som til sammen fikk vokse seg til noe stort. Som å bli slått i gymmen, blitt slengt stygge kommentarer til eller å bli sperret inne på toalettet, men aller verst var det nok å bli vendt ryggen til. Å oppleve at ingen ville snakke med meg eller at ingen ville spise sammen med meg, det satt dype spor. Jeg sluttet å stole på meg selv. Jeg ville ikke ta plass eller bli lagt merke til, og etter hvert sluttet jeg å stole på meg selv som menneske, forklarer Anja.

En vanskelig dobbelthet

Fra utsiden virker livet til Anja veldig velordnet. Etter videregående studerte hun Fashion Management & Entrepreneurship i New York, før hun reiste til Bergen og gikk ett år på psykologistudier. Et sted på veien fant hun stor glede av Instagram, og i dag har instagramkontoen hennes, @xanjac, 65 000 følgere.

– En periode la jeg ut masse selfies og en del lettkledde bilder, fordi det var det jeg så ga mest likes. Det var ikke så sunt for meg, så nå prøver jeg å ha mye mer varierte bilder med fokus på klær, sko og sminke, forteller hun.

Men under overflaten lurer de mørke tankene fortsatt. Tankene om at ingen liker henne, at ingen vil ha noe med henne å gjøre og at hun ikke er verdt noe.

– Jeg tror det er viktig å sette ord på de vanskelige tingene. Det var litt av grunnen til at jeg startet å blogge for to år siden. Bloggen gir meg mulighet til å gå mer i dybden enn Instagram, uansett om jeg vil presentere et antrekk eller skrive om et tema jeg interesserer meg for. I tillegg er jeg ofte ganske personlig på bloggen, og får skrevet ut en del av de tankene jeg har. Det er litt terapi for meg, men jeg har fått flere meldinger om at det også hjelper andre, sier hun.

I dag har Anja over 8 000 unike lesere på flere av innleggene sine, og hun prøver å poste et nytt innlegg minimum hver andre dag, til tross for at hun også går siste året på BI hvor hun skal begynne å skrive på Bacheloroppgaven sin til våren.

God terapi

TV-serien «Jeg mot meg» viste seg å være god terapi for Anja.

– Jeg har gått til mange typer behandling, psykolog og samtaletimer tidligere, men ting ble aldri helt bra. Jeg slet mye etter alt som skjedde og fikk blant annet diagnosen cyklotymi. Det som ble så spesielt med NRK-serien var at vi gikk rundt med et håndholdt kamera, som jeg kunne snakke med når jeg ville og få tilbakemelding på uken etter. Da kunne jeg også filme de periodene da jeg følte meg mest nede. I tillegg var vi flere likesinnede på samme alder, så vi kunne virkelig snakke sammen, noe som gjorde meg veldig godt.

Når vi spør om Anja har noen råd til andre i samme situasjon, svarer hun:

– Snakk med en du er trygg på og forsøk å sette ord på hva du føler. Og hvis du er den som lytter bør du stille spørsmål og spørre om hva du kan gjøre for at den du snakker med kan få det bedre. Kjæresten min er der alltid for meg og spør meg ofte om hva han kan gjøre for at jeg skal få det bedre. Noen ganger trenger jeg bare en klem. Det handler mye om å være til stede, om å lytte og om å føle trygghet, sier Anja Catrine ettertenksomt.