I flere år ble han mobbet på skolen. Men det var under en studietur til Israel i 2006, da han ble arrestert av det israelske sikkerhetspolitiet, at diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ble utløst. Det viktigste symptomet på posttraumatisk stress er at man gjenopplever den traumatiske hendelsen, til tross for bruk av en rekke strategier for å skyve hendelsen unna. Ved aktivt å unngå det som skjedde opprettholdes traumet, og dermed blir man heller ikke kvitt PTSD.

– Mye bagasje fra oppveksten gjorde at jeg taklet episoden dårlig. Jeg droppet ut av videregående skole, men tok heldigvis samtidig kontakt med Mental Helse Ungdom (MHU), forteller Adrian.

I MHU fikk Adrian raskt tillit. Først ble han valgt inn i sentralstyret, deretter som nestleder med hovedansvaret for PR og kommunikasjon.

– I to år var jeg en slags “posterboy” for åpenhet om psykisk helse i media. Inntil det verste som kunne skje, skjedde, og jeg over natten lukket meg for alt, sier Adrian.

Et dobbeltliv 

Da lillebroren hans døde brått i en trafikkulykke i 2009, druknet Adrian seg i jobb om dagene og alkohol om nettene. Selvmedisineringen fungerte først veldig bra, for aktivitet og alkohol hjalp ham å dempe ubehagelige følelser, men bare inntil fylleangsten innhentet han.

– Mange bruker dessverre alkohol for å døyve smerten når de har det vanskelig. Det man kanskje ikke er klar over er at alkoholen tvert imot kan forsterke allerede negative følelser, og gjøre det vanskeligere å håndtere hverdagens krav. Alkoholbruken kan også gå ut over dem du er glad i, og faren er til stede for at man utvikler et drikkemønster som hverken er godt for helsa eller vil gjøre situasjonen bedre. Adrians historie er både trist og tankevekkende og den viser at det å bruke alkohol når man har det tøft kan gjøre en allerede vanskelig situasjon verre, sier fungerende generalsekretær i AV-OG-TIL, Elise Nyborg Eriksen.

Taklet ikke livet

For Adrian kom angsten først snikende i stille kveldstimer. Deretter dukket den også opp på jobb.

– Uten jobb var jeg totalt verdiløs, derfor bestemte jeg meg for å dø. Jeg tok livet av meg selv først en gang, så to, men metodene virket ikke. Når man ikke takler livet og heller ikke får til å dø, hva gjør man da, spør Adrian.

Da tar man kontakt med et annet menneske og ber om hjelp. I Adrians tilfelle ble det å snakke med en kompis. Ikke lenge etter ble Adrian akuttinnlagt på psykiatrisk sykehus, men til stor fortvilelse for hans nærmeste skrev han seg ut igjen etter bare 14 timer.

– I stedet startet jeg hos en psykolog hos Distriktspsykiatrisk senter (DPS), mye av grunnen til at jeg i dag har det relativt bra, sier Adrian.

Et vendepunkt

Psykologen viste seg å være nådeløs. Adrian tenkte å smette seg gjennom behandlingen ved bruk av intellekt, men hun tvang han også til å kjenne på de vonde følelsene.

– Da vi under den femte timen kom inn på temaet skam, sprakk byllen. Jeg hulket som et barn, først hos psykologen, senere på kvelden hos en kompis, forteller Adrian.  

Det er få ting som kjennes like smertefullt som det å føle seg skikkelig skamfull. Mens skyldfølelse forteller oss at vi har gjort noe feil, forteller skamfølelsen oss at vi er feil.

– Ved å erkjenne at jeg føler ubehag, og øve på å stå i og kjenne på det, så forsvant behovet for å bruke alkohol som selvmedisinering, sier Adrian.

Han drikker fortsatt, oftest på like linje med jevnaldrende, men en sjelden gang også fordi han føler han må.

– De få gangene jeg bryter reglene jeg har satt for meg selv, trenger ikke å bety at jeg er syk eller ikke klarte å slutte. “Syk” og “frisk” er begreper jeg ikke vil forholde meg til. Henger du deg opp i å bli “frisk” må du vente i årevis, og kanskje et helt liv, fordi ingen er i komplett psykisk balanse hele tiden, sier Adrian.