- Mange sa til meg at jeg ikke ville klare å ta høyere utdannelse. Alle statistikker sier at det er vanskelig for folk med ADHD, sier Marlene.

Marlene har, ifølge henne selv, den ekstreme utagerende typen ADHD. Hun ble fulgt opp av PPT og BUP allerede fra sommeren før hun begynte i første klasse. Hun ble utredet i femte klasse. Men hun skulle bli så mye som 16 år, og gå på videregående, før hun fikk diagnosen. Det neste halve året etter hun begynte på medisin nesten doblet hun karaktersnittet sitt.

- Det ble dessverre oppdaget litt sent. Jeg rakk å gjøre mye skade. Likevel er det dette som har gjort at jeg er den jeg er i dag, sier Marlene.

Vanskelig diagnose

Selv om det var en lettelse å få diagnosen, og begynne med medisinering, var det likevel ikke bare enkelt.

- Plutselig måtte jeg lære alt på nytt. Jeg måtte lære meg den sosiale kodingen, jeg måtte bli kjent med alle følelsene mine på nytt og lære meg de nye reaksjonsmønstrene mine. Jeg begynte også å se andres reaksjoner i et nytt lys. Det var veldig vanskelig å oppdage at søstrene mine faktisk var redd for meg, sier Marlene.

Mange fordommer

Marlene møter en del fordommer mot både diagnosen og medisinene hun tar.

- Noen setter meg i bås. Jeg sa på et jobbintervju en gang at jeg hadde ADHD. Da sa de med en gang at det ikke kom til å gå. Medisinen er også veldig misforstått. Mange tror det er narkotika. Det er det absolutt ikke, sier Marlene.

Likevel, Marlene ser flere fordeler enn ulemper ved å ha ADHD.

- Når jeg driver med noe jeg synes er gøy, gir jeg hundre prosent. Da er jeg mer utholdende enn mange andre. Jeg har stor arbeidskapasitet, og kan jobbe lenge og fokusert over lang tid, så lenge jeg holder på med noe jeg liker. Mennesker med ADHD er også ofte veldig kreative og flinke til å se nye innfallsvinkler. Vi har mye fantasi og stort pågangsmot.

I tillegg til å ta en bachelor, sitter Marlene også i elevrådsstyret med et verv hvor hun er leder for en av Agders største studentkonferanse Norge på Nytt.

Savner mer kunnskap

Marlene skulle ønske flere visste mer om diagnosen. Spesielt lærere og aktuelle arbeidsgivere.

- Det er altfor lite kunnskap om ADHD i samfunnet. Lærerne bør for eksempel få bedre opplæring om hvordan de kan tilrettelegge for barn med ADHD. Det krever ikke all verdens tilrettelegging. Små ting kan gjøre store utslag. Som for eksempel at det er lettere å sitte og lese i et stille rom, i stedet for i en klasse med masse forstyrrelser, sier hun.