Manglende impulskontroll kan gjøre dem også ekstra utsatte for ulykker, at de kan ha lettere for å havne i rus- eller kriminalitetsmiljøer, få kjønnssykdommer eller oppleve tidlig uønsket graviditet.

- De symptomene som barn med ADHD har i barndommen sin, har de også med seg når de går inn i tenårene, men de endrer seg også gjerne litt over tid og ofte i forbindelse med den aldersmessige modningen som de gjennomgår. Hos ungdom ser vi mange ganger at den typiske uroen og hyperaktiviteten de hadde som barn blir mindre fremtredende, men samtidig kan de få større problemer med å organisere skolehverdagen eller arbeidslivet. Mange ungdommer kan derfor oppleve at de fungerte ganske bra på barneskolen, men at ting blir vanskeligere på ungdomsskolen. Det kan gå på helt enkle ting som å huske de riktige bøkene eller å følge en time- eller en ukeplan, sier Miriam Angell Vestin, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Origosenteret i Svinndal og med mange års erfaring som overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUPP.

Tilleggslidelser er vanlig

Barn som har en ADHD diagnose har også ofte tilleggslidelser. Dette er vanlig i nærmere 50 prosent av tilfellene. Tilleggslidelsene kan være lærevansker, emosjonelle vansker som depresjon og angst eller søvnvansker. Hos ungdom og voksne som får en ADHD diagnose øker gjerne hyppigheten av tilleggslidelsene, og der har man sett at dette forekommer i rundt 75 prosent av tilfellene.

Resultatene fra en norsk undersøkelse som ble gjennomført av barne- og ungdomspsykiater Berit Hjelde Hansen fant hun høy forekomst av søvnproblemer blant barn med en angstdiagnose og/eller ADHD.  Søvnproblemene hang sammen med økte oppmerksomhetsvansker for alle barna, og med mer følelsesmessige problemer for barna med angst. De vedvarte hos cirka tre fjerdedeler etter halvannet år.

- Uten behandling ser vi ofte at de som har ADHD vil streve med læreferdigheter gjennom manglende konsentrasjon og oppmerksomhet.

Søvnproblemer forekommer hyppig blant barn og unge og er satt i sammenheng med problemer på en rekke områder. Både fysisk helse, skoleprestasjoner, oppmerksomhets- og andre kognitive funksjoner, livskvalitet og allmenn fungering kan påvirkes negativt av dårlig søvn. Blant barn med søvnproblemer rapporteres hyppigere psykiske vansker som følelsesmessige problemer og atferdsvansker.  

Spenningssøkende atferd

- Uten behandling ser vi ofte at de som har ADHD vil streve med læreferdigheter gjennom manglende konsentrasjon og oppmerksomhet, det kan føre til lav selvfølelse og sosiale vansker, problemer med å overholde tidsfrister, men også en stor grad av kjedsomhet. Alle disse tingene kan føre til at ungdommen søker seg til andre miljøer enn skolen, miljøer der de kan oppleve større mestringsfølelse og økt selvfølelse. Rastløsheten og impulsiviteten kan gjøre at de handler uten å tenke seg om og har en spenningssøkende atferd, forklarer Angell Vestin.

En studie av Klein fra 2012 viser at ungdom med ADHD har en dårligere sosial funksjon, at de kommer mer borti kriminalitet og rus, men også at de er mer utsatt for selvmord og død på grunn av ulykker.

- I følge studien kan den impulssøkende atferden for eksempel også føre til at de tar større sjanser i trafikken, at de har lettere for å få seksuelt overførbare sykdommer og at de oftere får barn tidligere.

Diagnostiseringen og behandlingen vi gir til barn med ADHD gjennom tilrettelegging, råd og veiledning, i hjem og skole, samt gjennom medikasjon, er for å oppnå bedre funksjon i hverdagen, og som hjelp for å unngå at de kommer i alle disse vanskelige situasjonene. Behandlingen er ment å hjelpe dem til å fungere bedre i ungdomstiden, men også som voksne, avslutter Angell Vestin.

 

Fakta om ADHD

Forekomst

  • Sosial- og helsedirektoratet regner med at 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD.
  • Et av kravene for å stille diagnosen ADHD er at symptomene må fremtre i en slik grad at det virker ødeleggende i skole ,sosialt eller arbeid.
  • Man skal ha sett symptomene i barne- eller ungdomsalder,  i skolen er det lettere å se funksjonsnedsettelsen i forhold til andre elever.
  • Forekomsten av ADHD viser en overvekt hos gutter,  er sannsynligvis underdiagnostisert hos kvinner.

Symptomer

  • De vanligste symptomene er problemer med oppmerksomhet og/eller hyperaktivitet. Den største gruppen er en kombinasjon av både oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet.
  • Mange har en indre uro eller opplever at aktivitetsnivået ofte er større enn hos andre i samme situasjon.
  • Symptomene gir seg ofte utslag i vanskeligheter med å høre etter, følge instruksjoner, organisere seg og arbeide konsentrert.

Behandling og tilrettelegging

  • Diagnosen skal stilles  i spesialisthelsetjenesten.
  • Mange med ADHD vil klare seg godt uten medikamentell behandling, men da kreves det gjerne god tilrettelegging hjemme og på skolen. Det kan for eksempel være assistent på skolen, men også forutsigbarhet i hverdagen og en god og trygg struktur virker positivt inn på barn og unge med ADHD.
  • Mange får tilbud om medikamentell behandling, det finnes flere medikamenter som kan benyttes og nye preparater gjør det enklere å få tilpasset behandling.
  • Innsikt og god kjennskap til egen diagnose, innarbeidelse av gode vaner/ rutiner gjør det lettere å leve med ADHD.
  • Mange med ADHD vil klare seg godt uten medikamentell behandling, men da kreves det gjerne god tilrettelegging hjemme og på skolen. Det kan for eksempel være assistent på skolen, men også forutsigbarhet i hverdagen og en god og trygg struktur virker positivt inn på barn og unge med ADHD.