Dette er konklusjonen til en dorktorgradsavhandling som bygger på en studie gjennomført av Bjørn Erik Ramtvedt ved nevropsykiatrisk enhet, Sykehuset Østfold.

Bjørn Ramtvedt, forsker ved nevropsykiatrisk enhet, sykehuset i Østfold. Foto: Privat

Medisinene som barn med ADHD får gjør at det blir enklere for dem å konsentrere seg, enklere å kontrollere impulsene og også enklere å regulere aktivitetsnivået.

- Problemene er ofte ikke så synlige når barna er i frie situasjoner og kan gjøre det de vil. Det blir ofte mye mer tydelig hva disse barna strever med i situasjoner der det blir stilt krav, som for eksempel på skolen, der man må konsentrere seg og kanskje gjøre oppgaver som ikke er selvvalgte, forklarer Ramtvedt.

To hovedgrupper av medisiner

ADHD-medisinene som brukes mest i Norge kan deles i to hovedgrupper, der den ene gruppen består av virkestoffet metylfenidat og den andre gruppen består av virkestoffet dekstroamfetamin.

- Disse medisinene virker forholdsvis likt og har omtrent de samme bivirkningene, og medisiner som inneholder metylfenidat er mest brukt. Men det vi fant ut var at de som ikke hadde nytte av metylfenidat kunne ha god nytte av dekstroamfetamin, mens andre som hadde nytte av metylfenidat kunne få enda bedre nytte av dekstroamfetamin. Disse sammenhengene ønsket vi å undersøke nærmere i studien, forteller forskeren.

Selve studien

Bakgrunnen for studien er at barn og unge med ADHD i de fleste tilfeller bare prøves ut på et medikament, som regel metylfenidat. Derfor ble gevinsten ved rutinemessig å prøve ut to ulike ADHD medikamenter undersøkt. Et utvalg på 36 barn og unge med ADHD fikk metylfenidat, dekstroamfetamin og en tablett uten virkestoff (placebo) i to uker hver.

Barna ble tilfeldig fordelt på 6 ulike medikamentrekkefølger. Foreldre og lærere vurderte behandlingseffekten ved hjelp av et strukturert spørreskjema rettet mot ADHD-relaterte symptomer som de fylte ut alle hverdager gjennom de 6 ukene utprøvingen varte. Hverken foreldre, lærere eller barna ble informert om i hvilken rekkefølge medikamentene ble gitt.

Denne studien fant at ved rutinemessig å inkludere dekstroamfetamin i utprøvingen fremfor bare å prøve ut metylfenidat, så ble behandlingseffekten forbedret hos nærmere 40 prosent av barna ved at:

  1. Antall barn med nytte av medikamentell behandling økte.
  2. Behandlingseffekten ble forbedret og/eller bivirkninger ble redusert hos et underutvalg av barna som hadde nytte av begge medikamentene.

- Metylfenidat utskrives mer enn 90 ganger så ofte som dekstroamfetamin. Det er en klar indikasjon på at muligheten til å forbedre behandlingseffekten hos barn og unge med ADHD ved regelmessig å prøve ut ulike typer av stimulanter i liten grad benyttes i Norge og andre nordiske land, sier Ramtvedt.

Medisinfrie perioder

Det er også anbefalt å ta medisinfrie perioder eksempelvis en gang i året for å se effekten med og uten medisin.

- Fordelen med å ta en medisinfri periode om sommeren er at det er en tid hvor det er forholdsvis lett å gjøre det, og en periode da foreldrene gjerne har mye tid sammen med barna. Det er naturligvis individuelt når det passer for den enkelte familie, men det som er helt sikker er at det er lurt å ta en medisinfri periode, sier Ramtvedt.

Man kan ha mye igjen for å prøve hvordan barnet fungerer uten medisiner, men det kan også være at dosene bør justeres, eller at man bør prøve ut hvordan andre typer medisiner fungerer.