Det begynte med en vond finger, men utviklet seg raskt. Hun kunne være støl i en hel uke etter en liten trilletur, og etter hvert ble ryggen så vond at beina sviktet under henne. Faren til Lise har lenge hatt PsA, og for han virket symptomene veldig kjent.

– Jeg gikk til legen og fortalte hvordan jeg hadde det og sa at det mest sannsynlig var PsA, men blodprøvene på legekontoret ga ikke utslag, så jeg ble blankt avvist, sier Grinaker.

Hun fikk dog medisiner mot smertene og ble sendt hjem igjen. Smertene ble verre og det gikk så langt at hun ikke klarte å komme seg ut av sengen. Hun ringte selv til revmatismesykehuset og fikk time dagen etter.

– På mirakuløst vis klarte jeg å komme meg til sykehuset. Jeg ble lagt inn i fem dager og fikk påvist PsA.

På revmatismesykehuset fikk hun medisiner, men fortsatte å slite med smerter og plager de neste månedene. Hun trengte hjelp til å stå opp, kle på seg, dusje og gå på do.

Det var utrolig tøft for oss alle! Vi var jo nybakte foreldre til en hjerteoperert gutt. Å ikke kunne ta vare på sitt eget barn, men bare se på at andre gjør det for deg er ikke noen god følelse.

Etter flere måneder uten bedring fikk Lise begynne på biologiske medisiner.

Vi reiste spente hjem etter at de hadde satt den første sprøyten på meg. Hvor lang tid ville det ta før jeg kjente bedring? Dagen etter våknet jeg og kunne stå opp av sengen og kle på meg selv. En ny hverdag ventet!

Trening ble redningen

Lise besøkte nettsidene til Norsk Revmatikerforbund (NRF) for å lære seg mer om sykdommen, og da kom hun over et "Sykt Aktiv"-prosjekt hvor målet var å sykle Birken i 2013.

Jeg ble tent av tanken og bestemte meg for å melde meg på, koste hva det koste ville! Jeg ville gjøre mitt for å få en best mulig hverdag med PsA.

Det var ikke bare lett for Lise å komme i gang med treningen. Hun var veldig overvektig, så kostholdet måtte også endres.

– Jeg leste meg opp på hva slags mat jeg burde spise og hva jeg burde unngå. Det er mye mer motiverende å spise riktig hvis man trener.

Etter hvert trente hun fem til seks ganger i uka. Selv om legene frarådet henne å trene så hardt, jobbet hun dedikert mot sitt mål om å sykle Birken. Da august kom og det var tid for rittet var hun klar.

– Det var langt og lengre enn langt, men vi kom i mål. Alle sammen! Vi hadde alle våre skavanker og utfordringer, men vi klarte det.

Treningen har gitt Lise et helt nytt liv. Hun har trent i fire år, gått ned nesten 50 kilo og føler seg bedre enn noen gang.

– Jeg har fått økt livskvalitet, bedre humør og mer overskudd. Jeg har aldri vært i så god form som etter at jeg ble kronisk syk! Tenk på det!, sier hun. 

Ser lyst på fremtiden

Selv om sykdommen til Lise har vært tøff å takle for den lille familien ser hun lyst på fremtiden.

– Det gjør noe med psyken din og man er til tider langt nede. Heldigvis har jeg en samboer som støtter meg hele tiden, selv når jeg har mine verste dager. Han har forståelse for at jeg trenger mye tid til trening, og vi har funnet en måte å løse hverdagen på.

Vil hjelpe andre

Lise er et aktivt medlem i NRF Oppland, hvor hun er trening- og mosjonskontakt. Hun har gått Sykt Aktiv-kurs og til høsten skal hun på frisklivsagentkurs, også i regi av NRF.

– Jeg gleder meg! Da kan jeg hjelpe enda flere med å trene seg friske.

Hun har også opprettet en konto på Instagram (@aktiv_med_psoriasisartritt) for å motivere seg selv og andre i samme situasjon.

– Jeg har oppnådd så mye jeg aldri trodde jeg skulle klare, og tenker at det kan være godt for andre i samme situasjon å se at det det er mulig å være fysisk aktiv, selv med en kronisk sykdom.

Gode råd på veien

  • Bli kjent med kroppen din og sykdommen din. Godta at dette er noe du har fått.
  • Spill på lag med kroppen, ikke mot den.
  • Det er ikke farlig å presse kroppen litt på trening. Det er heller ikke farlig å bli støl. Det blir bedre etter hvert.
  • Finn aktiviteter som passer deg og din kropp. Gjør noe du synes er gøy.
  • Sykkel og svømming er mest skånsomt for muskler og ledd.
  • Det er lov å prioritere egen kropp og helse.
  • Trening utløser endorfiner som er smertelindrende, og du blir i mye bedre humør etter å ha brukt kroppen!
  • Begynn i det små. Start med å gå til postkassa, og øk lengden på turen gradvis.