- De aller fleste opplever muskel eller skjelettplager fra tid til annen. Men en del av befolkningen har langvarige plager som påvirker hvordan de fungerer både på fritiden og i arbeidet. Derfor har disse plagene stor innvirkning på den enkelte, og det har også en stor samfunnsmessig kostnad, sier forskningsleder ved Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, John-Anker Zwart.

John-Anker Zwart, Forskningsleder ved Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Foto: Ram Gupta, UIO 2014

Samarbeid mellom forskningsmiljøene

En av utfordringene har vært at det tidligere ble allokert lite ressurser til forskning som vil sette oss bedre i stand til å forstå hvorfor noen utvikler kroniske plager.

- I 2012 etablerte Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning en satsningsgruppe som skal arbeide med muskel- og skjeletthelse. Dette var for å fremme samarbeid og kunnskapsdeling mellom forskningsmiljøene innen dette feltet. Tidligere var forskningen ganske spredt, så å samle dette har gitt bedre ressursutnyttelse og har også ført til at vi har fått temaet høyere opp på dagsorden, sier Zwart.

Korsryggbehandling med antibiotika

Den hyppigste årsaken til helsetap er smerter i korsryggen, og et av prosjektene som det forskes på nå er pasienter med kroniske korsryggsmerter.

- MR viser at denne pasientgruppen har endringer i mellomvirvelskivene. I en dansk studie har disse pasientene blitt behandlet med antibiotika i en tremåneders periode. Hypotesen bak behandlingen var at man trodde det lå til grunn en lavgradinfeksjon. En rekke pasienter opplyste at de fikk gode resultater av slik behandling, men resultatene har ikke blitt etterprøvd tidligere. Det er nettopp det vi er i gang med nå, forklarer Zwart.

De vel 140 pasientene som er med i prosjektet følges svært nøye opp med hensyn til hvilken effekt antibiotikaen har. I tillegg ser de på genetiske forhold og tar blodprøveanalyser som skal gi et bedre grunnlag for å forstå effekten av behandlingen. Operasjon har vært den vanlige behandlingen for en del av disse pasientene tidligere, men hvis dette forskningsprosjektet viser at antibiotika kan brukes isteden er det et viktig fremskritt.

Kristian Bernhard Nilsen, Forsker og overlege ved Oslo universitetssykehus. Foto: Privat

Kartlegger nervesystemet

Et annet prosjekt ledes av forskeren og legen Kristian B. Nilsen.

- Vi ser på ulike smerter som for eksempel ryggplager eller isjias og prøver å forstå hvorfor noen får kroniske plager, mens plagene hos andre er forbigående, sier Nilsen.

Undersøkelsen gjøres ved å undersøke smertefysiologiske responser og nervesystemets funksjon. Da avdekker man blant annet om enkelte har tendens til å forsterke smertesignaler.

- Kroppen har egne systemer for å dempe smerter, og da forsøker vi å kartlegge disse funksjonene på ulike måter. På bakgrunn av dette kan vi kanskje etterhvert forklare hvorfor noen får kroniske plager og andre ikke, forklarer Nilsen.

De 120 pasientene som er med i studien testes på smertelab og da er det særlig hvordan kroppens egen evne til å hemme eller forsterke smerte som de er ute etter å lære mer om. Forskerne samler også inn blodprøver for å finne ut om genetiske variasjoner kan ha noe med kroppens evne til å hemme eller forsterke smerter.