Av Trine Dahl-Johansen, redaktør Spondylitten, Spondyloartrittforbundet Norge

Spondyloartritter er en familie av autoimmune sykdommer som deler visse sykdomstrekk. Kroppens immunceller går til angrep på eget vev, som om det var en infeksjon. Det mest fremtredende trekket på spondyloartritt er betennelse i ledd i ryggen, særlig iliosakralleddene, som er ryggradens støtdempere. De er blant de største leddene i kroppen og forbinder ryggraden med bekkenet.

Blant spondyloartrittene finner vi diagnosene aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom og ikke-radiografisk AS), udifferensiert spondyloartritt, psoriasisartritt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, reaktiv artritt og spondylartropatier hos barn.

Lang vei til diagnose

Det kan ta mange år før man får en sikker diagnose, siden det tar tid før forandringer i iliosakralleddene synes på røntgen. I dag ser revmatologen derfor også etter en rekke andre symptomer, som kan indikere disse revmatiske diagnosene. I sykdommens startfase kan symptomene være ganske like, og det er vanskelig å avgjøre hvilken av diagnosene man ender opp med.

Mange plages med asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd, som i fingre, knær og tær.

Det er vanlig med smerter andre steder på kroppen, men mange er ikke klar over at det også er en del av sykdommen. En del får betennelse i senefestene (entesopati), som innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben. Det kan for eksempel være i sitteknuter, rundt hæler, albuer, i kjeven og i ribbensfester. Mange får også kramper i sidene, noe som kan være svært smertefullt.

Sete og ben

Smertene i korsryggen og ut i hoftepartiet kommer fra betennelse og forandringer i iliosakralleddene. Mange er svært ømme på triggerpunktene i korsryggen, men smertene kan også stråle ut i setepartiet og nedover i låret, noe som gjør det svært smertefullt å bevege seg.

Også skambenet og lysken kan rammes av betennelse. Alt dette gjør at en del får feil diagnose, for symptomene kan ligne på andre ryggplager, som for eksempel isjias eller prolaps. Mange kvinner får også feilaktig diagnosen bekkenløsning.

Studier viser at Restless legs syndrome (RLS) er vanligere blant pasienter med aksial spondyloartritt enn hos friske personer. RLS beskrives som uro og krypende fornemmelse i leggene, spesielt om kvelden og natten. Kriblingene kan hos noen gi muskelsmerter og muskelkramper.

Stivhet

En del får smerter og stivhet i nakken og kan derfor få hodepine. Det er vanlig at man har smerter langsmed skulderbladene og i skuldrene. Dette kan igjen gi prikking eller en nummen følelse i armene, og det kan være vondt å trekke pusten dypt. Mange opplever mye stivhet og smerter i øvre del av ryggraden, den delen som kalles brystryggen.

Hele ryggsøylen kan stivne til når man har aksial spondyloartritt og man kan stivne i en framoverbøyd posisjon. En slik rygg, som er helt tilstivnet, ser nesten ut som et bambusrør på røntgenbilder. Det er derfor viktig å forebygge med trening og mobilisering, slik at man stivner i en noenlunde oppreist posisjon.

Det er normalt for en med spondyloartritt å få tilstivning og smerter i brystkassen og ribbena, noe som kan gjøre det vondt å trekke pusten. Stivheten i brystkassen kan føre til redusert lungekapasitet.

De med psoriasisartritt kan ha leddplager i mange år før psoriasisplagene viser seg, men i de fleste tilfellene starter sykdommen med psoriasis.

Denne pasientgruppen har høyere risiko for å få hjerteproblemer, så om du får smerter i brystkassen bør du sjekkes av en lege. Særlig kvinner har atypiske symptomer på hjertesykdom, som blant annet magesmerter, så det er viktig å avkrefte hjertesykdom.

Øyne og pølsefingre

Daktylitt (pølsefinger/pølsetå) er inflammasjon rundt ledd og sener, som gir smertefull hevelse av finger eller tå.

Noen pasienter med spondyloartritter utvikler regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt). Øyet blir rødt og vondt ganske akutt. Det er viktig å komme seg raskt til lege og ikke vente til fastlegen skal åpne. Regnbuehinnebetennelse som ikke blir behandlet umiddelbart kan føre til varig skade på øynene og i verste fall blindhet.

Personer med spondyloartritter kan rammes oftere av øyekatarr enn den generelle befolkningen, da slik betennelse også kan oppstå på grunn av revmatiske årsaker. Det kan også tenkes at de har høyere forekomst av grå- og grønn stær.

Magesmerter

Pasienter med spondyloartritter har større risiko for å utvikle kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Chrons sykdom og ulcerøs kolitt, som er i samme diagnosefamilie. Ulcerøs kolitt angriper tykktarmen. Symptomer er diaré, slimete og blodige avføringer og magesmerter.

Crohns sykdom forekommer som oftest i nedre del av tynntarmen, men kan forekomme i hele mage-tarm-kanalen, fra munnhule til anus. Plager som følger med er fisteldannelse, innsnevringer i tarmen og hulldannelse grunnet betennelsen. Diffuse magesmerter er vanligst. og kan være lokalisert i nedre, høyre del av magen. Symptomer som lett diaré, vekttap, luftplager og perioder med feber er vanlig.

Utmattelse

Fatigue er en utmattende tretthet du ikke klarer å hvile deg fra. Den rammer svært mange spondyloartrittpasienter og kan komme i ulik styrke og frekvens gjennom livet – uansett alder.

For noen kan den være svært hemmende i dagliglivet. Likevel har den lenge vært et undervurdert symptom/problem. Utmattelse er ikke enten fysisk eller psykisk, men resultatet av samspillet mellom kropp, tanker, følelser, handlinger og livsforhold.

Informer legen!

Sliter du med leddsmerter og noen av plagene som er nevnt i denne artikkelen, bør du be om en henvising til en revmatolog. Husk å fortelle om alle symptomene dine – ikke bare de du tror har med diagnosen å gjøre. Det kan bidra til å bekrefte hvilken diagnose du har.

Ta gjerne kontakt med Spondyloartrittforbundet Norge. De har likepersoner som svarer på spørsmål og gir råd om det å leve med en slik kronisk sykdom.

NO1610536314

Spondyloartrittforbundet Norge (SpAfo Norge)

SpAfo Norge er en frivillig pasientorganisasjon.

De har et nettverk av pasienter, pårørende og helsepersonell.

De er støttespillere og jobber for å forbedre livskvaliteten til pasientene og pårørende.

Magasinet Spondylitten formidler kunnskap, som kan gjøre det lettere å mestre livet med en slik kronisk sykdom.

De har likepersontelefonen SpAfo Hjelper Deg tlf. 412 04 200 – man. 10-18, ons. 14-18 og tor. 10-18. Spørsmålene kan også sendes på e-post til post@spafonorge.no.

Mer informasjon finner du på www.spondylitten.no.