Erik Fink Eriksen, Professor, Oslo Universitets­sykehus. Foto: UIO

– Osteoporose er en tilstand hvor skjelettet blir avkalket, altså mister så mye ben at man ikke klarer å stå imot traumer og dermed utvikler brudd. De alvorligste bruddene kan få svært alvorlige følger, forteller professor Erik Fink Eriksen.
Hoftebrudd, som er det mest alvorlige bruddet, gir en 20 prosent økt risiko for å dø i løpet av et år. Når man får et brudd og blir liggende i sengen, oppstår det ofte komplikasjoner. Man kan for eksempel utvikle lungebetennelse. Halvparten som får et hoftebrudd kan ikke gå uten hjelp etter bruddet, og mange må overføres fra sykehus til sykehjem.

Hemmet i lange perioder

Sykdommen får store konsekvenser, både for den som blir rammet og for samfunnet.
– Hoftebrudd er det som sammen med slag opptar flest sykehussenger i Norge i dag, så det er en veldig dyr sykdom for samfunnet, sier Fink Eriksen. – Ryggbrudd betyr for den enkelte pasient at de blir hemmet i lange perioder, i tillegg til at de kan slite med store smerter. Og får man mange ryggbrudd, vil man være kronisk smerte­påvirket og kan få pustevansker. Denne tilstanden er også forbundet med økt dødelighet.
Fink Eriksen har ansvaret for osteoporosebehandling ved Oslo Universitetssykehus, og er en av de ledende spesialister i landet på sykdommen. Han forteller at osteoporose rammer vesentlig flere kvinner enn menn, og at Norge har verdensrekord i sykdommen.
– I Norge rammes rundt 50 prosent av alle kvinner av benskjørhet, mens tallet for menn er på rundt 15 prosent. Sverige og Danmark ligger også veldig høyt, men ikke så høyt som Norge. Vi tror dette primært er genetisk betinget, det virker som om det har noe med vikinggenene å gjøre.
Mange tror at osteoporose er en livsstilssykdom,  men dette er ikke riktig.  − To tredjedeler av sykdommen kommer fra genene, mens den siste tredjedelen kommer av andre faktorer som kronisk sykdom, bruk av visse medisiner og livsstil. Den eneste måten å diagnostisere den på, er å gjøre en benmåling. Dette er det viktig å gjøre dersom man har hatt osteoporose i familien. Det er også viktig å sjekke hvis man har hatt anoreksi eller andre medisinske sykdommer. De kvinnene som går tidlig i overgangsalderen, altså før fylte 45 år, bør også sjekke skjelettet, sier han.
Når en kvinne kommer i overgangsalderen, mister hun østrogenet sitt fort, noe som fører til at skjelettet mister mye ben i løpet av de første 10 årene etterpå.
– Dette er en av grunnene til at sykdommen rammer vesentlig flere kvinner enn menn. En kvinne mister mellom 20 og 30 prosent av sitt skjelett etter overgangsalderen, men det gjør ikke menn. I tillegg har menn større skjelett når de er ferdig utvokst,  noe som også bidrar til å beskytte dem.

Viktig i ungdomsårene

Livsstil, trening og kosthold er viktig når man er voksen, men i forhold til osteoporose legges grunnlaget i ungdomsårene.
– Trening er veldig viktig i den perioden skjelettet blir dannet, og det er også viktig at man får i seg nok kalsium. En av grunnene til at anoreksi i ungdomsårene får store konsekvenser for skjelettet, er at man ikke får i seg nok næring i den perioden skjelettet dannes. Man får et mer skrøpelig skjelett. Når man er ferdig utvokst som 25-åring, kan man ikke gjøre noe mer med det. Man kan vedlikeholde det, men ikke forbedre det med endringer i livsstil, avslutter Fink Eriksen.

Sterkt underdiagnostisert

Det er svært viktig at sykdommen osteoporose påvises så tidlig som mulig, men det er altfor få akuttmottak som sjekker det når de får inn pasienter med brudd.

– I underkant av 20 prosent av pasientene i Norge som kommer inn med brudd på akuttmottak, får tilbud om utredning av benskjørhet. Dette er altfor få, sier professor
Erik Fink Eriksen.
Opptil 80 prosent av de som lider av osteoporose går rundt uten å vite at de har det. Det som må til er at man må få faste rutiner på akutten slik at pasienter kommer inn i et system hvor de blir fulgt opp. Man har vist at dødeligheten minsker med 28 prosent når en pasient med hoftebrudd får et klart regime å forholde seg til.

Ser en forbedring

Fink Eriksen mener denne sykdommen er svært underbehandlet, men at det er tegn til forbedring.
– Ortopeder er stort sett ikke motivert for å få pasienter inn i lengre behandlingsforløp. Tradisjonelt vil de bare operere bruddet, men etter endt behandling er holdningen stort sett at det ikke lenger er deres bord. Dette gjelder ikke bare i Norge, slik er det verden over,  sier han.
Ifølge Fink Eriksen er man bedre i Oslo enn i resten av landet, og jevnt over begynner det å bli bedre. – Vi har en dialog, og heldigvis ser vi at det er en forbedring på vei. Nå begynner motivasjonen å komme på plass, den har ikke vært der før nå. Det er bra, for det finnes effektive behandlinger for sykdommen.  Men den må påvises.