Av Tone Granaas, Generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund

Et forløp er en forutsigbar pasientreise, med tidlig og riktig iverksettelse, klare frister og målbar gjennomføring med optimalisert bruk av ressurser. Her er det helt klart både penger å spare og mer kvalitet å hente frem for den enkelte pasient. Ja takk, begge deler.

Den 12. september lanserte regjeringen pakkeforløp for psykisk helse og rus. Fra og med 2019 vil det være seks individuelle forløp på dette feltet. Gratulerer til alle som har jobbet for å få dette på plass. Og gratulerer til alle som nå får dette.

Regjeringen vil også utvikle pakkeforløp for blant annet smertebehandling og muskel- og skjelettlidelser. Men er det en gavepakke eller er man en pakke som sendes gjennom systemet?

Kjært barn har mange navn. Pakkeforløp, pasientforløp, livsforløp – målet er det samme.  Og der regjeringen snakker om pakker, snakker vi i Norsk Revmatikerforbund om pasienter, og det livet pasientene skal leve. 

Plager mange

Muskel- og skjelettplager plager flest og koster samfunnet mest. 75-80 prosent av befolkningen vil i løpet av hver måned oppleve muskel- og skjelettplager. En del av disse lever med vedvarende smerter og funksjonstap. Muskel- og skjelettplager står for 40 prosent av det legemeldte sykefraværet og en tredjedel av alle de som er på AAP og uføretrygd.

Vi mener og tror at med bedre organisering og koordinering i pasientforløp, og ved å gjøre arbeid til en del av rehabiliteringen og inkludere tiltak fra NAV, så vil vi kunne endre disse tallene. Kan det være at om vi bruker mer penger på godt helsearbeid så slipper vi å bruke mer penger på trygd? Vi tror det. Et helt klart ja!

I dag finnes ikke etablerte helhetlige pasientforløp for hverken revmatiske diagnoser, eller andre krevende, sammensatte smertetilstander i muskel og skjelett.

Nytt prosjekt

Norsk Revmatikerforbund har kartlagt hva våre medlemmer mener et pasientforløp bør inneholde, og nå er vi i gang igjen med et nytt prosjekt. Nå ser vi på verdien av de viktigste helseinnsatsene i et forløp. Dette vil gi oss et ytterligere kompetanseløft om hvordan vi kan gjøre forløp bedre – for individet og for samfunnet.

I et pasientforløp tropper pasienten opp hos legen sin og mottar en henvisning til spesialist. Dette er forløpets første fase. I andre fase skal spesialisten stille diagnose og så iverksettes tredje fase; behandling. Til slutt kommer rehabilitering som fjerde og siste fase.

Så enkelt, men samtidig ikke. En undersøkelse utført av Kantar TNS i 2017 viser at en tredjedel av våre pasientgrupper opplever at de må til fastlegen minst seks ganger før de blir sendt til spesialist.

I den samme Kantar TNS-undersøkelsen opplevde hele 61 prosent å vente mer enn et år på en diagnose. Og da er det ikke nødvendigvis riktig diagnose. Mange går årevis før de får rett diagnose. Uten riktig henvisning og riktig diagnose, får vi ikke riktig behandling. 20 prosent av pasientene har prøvd minst fire behandlinger før de har kommet til riktig spesialist. Hva er vel mer dumt enn å bruke tid og penger på ting som ikke virker?

Manglende kompetanse

Rehabilitering er også krevende for individet og for samfunnet, for nå begynner runddansen. Mange er nemlig ofte en returnerende pasient som skal gjennom forløp igjen og igjen, for slik er det for en med kronisk sykdom. Våre medlemmer skal leve med smerter, fatigue og alvorlig sykdom hele livet og vil gå inn og ut av helsetjenesten. De er periodevis i toppform og tidvis ikke.

I dag er det dårlig samhandling mellom nivåene, og manglende kompetanse og tilbud i kommunene. Det er viktig å få på plass helhetlige pasientforløp for diagnoser innen muskel- og skjeletthelse som en standard, både i og mellom de to helsetjeneste-nivåene, primær og spesialist.

Så her er vår invitasjon til regjeringen: Vi i Norsk Revmatikerforbund har god kompetanse på hva våre grupper trenger i et pasientforløp og vi bidrar gjerne for at regjeringen skal lykkes i neste runde av pakkeutdelingen. Vi er klare, er dere?