Bli kjent med Torill

Torill Margrethe Tjøsvoll er 24 år gammel og lever med sykdommen fibromyalgi. Hun fikk diagnosen fibromyalgi i 2015, men hadde levd med sykdommen i mange år før det.

Fibromyalgi kjennetegnes som vandrende muskel- og leddsmerter. I tillegg er det typisk med tenderpoints, muskelstivhet, søvnforstyrrelser, tretthet, kraftløshet, magebesvær, hodepine, svimmelhet og hovenfornemmelser. Fibromyalgi er en revmatologisk sykdom.

Av Torill Margrethe Tjøsvoll

Jeg gledet meg til å vise leiligheten og skulle ta frem de fineste vinglassene, lagde pizza og leiligheten var ren- perfekt at kroppen min fungerer i dag når jeg hadde så stort behov for at den skulle det. Dette var noe leiligheten imidlertid ikke var helt enig i, da jeg svinset og svanset og multitasket krølling av hår og tilberedning av hjemmelagd pizza, hørte jeg knitring på kjøkkenet, smarte som vi mennesker er fulgte jeg instinktivt etter lyden - inn på kjøkkenet, det tok ikke mange sekundene før kjøkkenskapene veltet og alt rant utav og knuste på gulvet, det fine servise mitt! Jeg hadde brukt en annen smart funksjon kroppen har og flyktet inntil veggen. I vantro så jeg på fjellet av knust glass og porselen, nektet å tro det, det var til og med glasskår i pizzaen (som jeg selvfølgelig hang meg mest opp i, da jeg ventet gjester og hjernen er en snodig sak).

Jeg valgte allikevel å ha gjester, jeg ville ikke sitte alene. Her opplevde jeg den største triggeren av dem alle, STRESS! Nattesøvnen gikk i å gjenoppleve det øyeblikket skapene falt. Kroppen var i full beredskap og klarte ikke å slippe taket, den har fremdeles ikke sluppet. Jeg legger meg med vondt, våkner hyppig av smerter på natten og våkner til smerter når alarmen ringer, syk fra jobb i 2 uker.

Poenget mitt er at kroppen ikke takler stress, forsikringsselskaper, diskutering, ekstra regninger, bekymringer, sorg, en smule selvmedlidenhet og pessimisme. Skulle så ønske at jeg kunne forklart akkurat hvordan smertene føles, men de er så mange. Musklene er så anspente og såre, i hele kroppen. Skuffelsen av å våkne enda en dag med de samme smertene en la seg med, sorgen over å måtte ringe jobb å si at jeg ikke klarer å komme. Smertene som er så sterke at feberen tar deg. En ulykke kommer som kjent sjeldent alene, alle rørene ble tette og jeg ønsket bare å gi opp, føler meg svak. Svak som ikke takler motgang, jeg vet jeg er min verste fiende for venner og bekjente speiler min frustrasjon, jeg tror ikke jeg er alene om å bli frustrert i en slik situasjon, men å bli syk, der kommer følelsen av svakhet. Livredd for å havne i en ny depresjon. Kjemper for å la vær!

Strikking blir redningen, strikketøyet krever ikke mye, men akkurat nok til at jeg må konsentrere meg og dermed mister tankekjør toget, strikker selvfølgelig til tante barnet mitt, strikker med kjærlighet. Mediterer ette lydfiler om indre fred.

 Det jeg nå beskriver er selve krigen, krigen mot vonde tanker og sterke smerter. Krigen om å ikke tape, men klare å jobbe, klare å ha livskvalitet. Krigen mot meg selv og min egen kropp, mitt liv, livet jeg må krige for å ikke miste, tross at jeg ikke har en sykdom med døden til følge.

Jeg er som sakt min verste fiende men også min egen helt, jeg må støtt og stadig redde meg selv fra det jeg opplever som nød, selv om jeg selv og kroppen min har ført meg dit. Jeg må uansett skryte litt av meg selv til slutt her, for tross i at jeg mange ganger har trodd at jeg har gidd opp så har jeg ikke gjort det.

Nei vel så har jeg ikke klart å stå å sminke meg på mange år, da setter jeg meg heller ned for om jeg ønsker å sminke meg så skal jeg gjøre det.

Nei vel så jobber jeg ikke fullt, men jeg er ei heller ufør!

Nei vel jeg klarer kanskje ikke å trene men jeg gjør mye for helsen allikevel.

Ja vel mange har fordommer og tanker om at dette ikke er en ekte sykdom, da kan jeg bare trykke på ett av hundre punkter og jeg har selv svaret og til dem andre som ikke tror så åpner jeg meg faktisk for hele Norge og skriver om min hverdag!

Jeg har kanskje mye vondt og ett par demoner men jeg stoppes ikke i å jobbe mot en bedre hverdag. Takk til meg selv for at jeg holder ut med meg og jobber for at meg og meg selv skal kunne komme overens.