– Man blir jo mindre aktiv. Da jeg var frisk var jeg involvert i idrett, både som utøver og i administrasjon. Det blir en ny tilværelse man må ta hensyn til.   

Hun forteller at hun også likte å være i naturen og gå på tur, men at hun i tiden etter diagnosen har blitt mer fascinert av naturen og ønsket om å være utendørs.

– Man blir mer bevisst på både farger, lukter og omgivelsene. Dessverre er det vanskelig å skulle komme seg ut på tur i en rullestol. Jeg bruker selv en elektrisk rullestol, og det er umulig å ta seg frem i ulendt terreng.

Turen

Hun fikk nyss om en tur arrangert av Handicus, som tilbyr tilrettelagte turer i skog og mark. Her fikk hun testet et terrengkjøretøy kalt Terrengen. Dette er et firehjulsdrevet hjelpemiddel, laget for å ta seg frem i krevende terreng. For bevegelseshemmede mennesker betyr det muligheten til å bevege seg dit de selv ønsker.

–  Jeg takket umiddelbart ja til invitasjonen.  Det var en opplevelse uten like, nå fikk jeg gjort ting jeg bare hadde drømt om. 


– Vi kjørte over busker,  gresstuster, røtter og hindringer generelt. Disse hindringene var 30-40 cm høye, og vi merket det knapt. Terrengen var også skånsom for miljøet, disse hindringene ble ikke pløyd ned.

Bratte bakker

Hun forteller at deltakerne var spente på hvordan Terrengen ville prestere i stigning.

– Vi kjørte så opp en topp som heter Ropstadknuten. Dette er en topp i Vest-Agder som er cirka 500 meter over havet.

­– Toppen blir betegnet som et av de aller fineste utsiktspunktene i regionen. Det var imponerende å se hvor enkelt Terrengen tok oss oppover stigningene.

Enkel å bruke

Lillian forteller at det begynte å regne på turen, men at det ikke bød på problemer.

– Det var sleipt på bakken. Jeg ble fortalt at Terrengen hadde hydraulisk drift på alle fire hjul, så vi trengte ikke bekymre oss. Jeg må si at grepet på bakken var fantastisk. Den føles stabil, og man er aldri redd for å kante. Jeg ser for meg at den også er velegnet til å bruke om vinteren.

Terrengen er bensindrevet, og når en hastighet på seks kilometer i timen. Lillian opplevde at styringen av Terrengen også var enkel og intuitiv.

– Man har en joystick som regulerer turtallet og en som man velger om man vil kjøre forover/bakover med.  Rattet er som i en vanlig bil. Den er veldig lett å manøvrere.

Kan anbefales

Lillian forteller at hun anbefaler andre som lider av muskel- og skjelettplager å prøve kjøretøyet.

– Man kan ha det moro og komme seg ut. Mange sliter også med fatigue og verking i kroppen, og med sånne løsninger blir det så mye enklere å ta en tur.

Bare det å se naturen og oppleve lyset og fargene er så spesielt. Jeg tror alle kan ha nytte av å komme seg ut. Dette gjør også at man kan være aktiv med venner eller familie, jeg tror det er veldig sunt.

Må få muligheten

Hun jobber nå selv for å få til en ordning der kommunene kjøper inn noen slike kjøretøyer og leier de ut til rullestolbrukere og til mennesker som er hardt rammet av muskel- og skjelettplager.

– Det går an å søke om et slikt kjøretøy som Terrengen, men det er strenge reguleringer, og dessverre svært vanskelig å få innvilget.

– Jeg mener slike tiltak kan endre livet til bevegelseshemmede i positiv forstand. Både samfunnet og enkeltmenneskene er tjent med at alle kan være aktive i sitt eget liv.