Snorking, pustestans under søvnen og unormal trøtthet om dagen er de vanligste tegn på søvnapné. Snorking og pustestans forstyrrer søvnen og gjør at man ikke kommer ned i de dypeste søvnstadiene som gir kroppen best hvile. Det er anstrengende for kroppen og i tillegg reduseres oksygeninnholdet i blodet, det fører igjen til at hjertet må arbeide hardere.

Man vet ikke helt hvorfor, men personer med søvnapnè har større sjanse til å få hjerte- og karsykdommer enn personer som ikke sliter med dette. En av hypotesene er at siden disse pasientene stadig våkner gjentatte ganger i løpet av natten så får man også en høyere grad av stresshormoner som kan bidra til hjerte- og karsykdom.

En risikofaktor

Søvnapné kan også medføre økt blodtrykk og uten behandling kan søvnapné i tillegg være en risikofaktor for å utvikle diabetes type 2, depresjon, men også bidra til økt insulinresistens.

Vektreduksjon, røykeslutt og å redusere alkoholinntaket er livsstilsforandringer som kan redusere søvnapné. Personer med søvnapné bør unngå å sove på ryggen. Det er utviklet både skinner og nesebøyler som skal bidra til at pasientene med søvnapné puster via nesen, det bidrar til at svelget åpnes mer og at pustingen går lettere. Det finnes også snorkeplaster og maskiner som tilfører oksygen via en maske.

Dersom ingenting annet hjelper kan kirurgi, der man fjerner drøvelen og en del av den bløte ganen, være et tiltak, men slike operasjoner viser seg kun å være nyttig for cirka halvparten av de opererte.