Av Siren Abrahamsen og Katrine Gahre Fjeld

Eldre i dag har ofte tenner der det er blitt utført mye behandling, noe som gjør vedlikehold vanskelig. Når sykdom inntreffer, reduseres ofte evnen til egenomsorg, som også vil påvirke behandlingsmulighetene. Det er derfor viktig å være tidlig ute med forebyggende tiltak.

Støtteordninger

Hovedregelen i dag er at voksne over 18 år selv må betale for tannhelsetjenester, men ved flere helsetilstander har man refusjonsrettigheter fra Helfo. For eksempel vil pasienter med tannkjøttsykdommen periodontitt få stønad til behandling. Enkelte andre diagnoser vil også kunne utløse støtte, som for eksempel hvis man har fått mange hull på grunn av munntørrhet som bivirkning av nødvendig medisinsk behandling.

Flere pasientgrupper har krav på tannhelsetjenester dekket av det offentlige. Dette gjelder blant annet alle som er langtidsinnlagt i sykehjem, og de som har hjemmesykepleie en gang i uken eller mer, i mer enn tre måneder. Siden man kun har rett til en støtteordning, vil man ved rettigheter fra det offentlige miste refusjonsrettigheter man tidligere hadde fra Helfo. Det betyr også at dersom man skal benytte seg av tilbudet fra den offentlige tannhelsetjenesten, må man gå til en tannlege eller tannpleier som er ansatt i eller har avtale med den offentlige tannhelsetjenesten.

Behov for oppfølging

Det er ulik praksis når det gjelder kommunikasjon og samarbeid mellom de forskjellige helsetjenestene og tannhelsetjenester. Per i dag mangler vi gode rutiner for dette. Tannlegene er pliktet til å informere om hvilke rettigheter pasienten har krav på, men det forutsetter ofte at pasienten eller pårørende gir korrekte opplysninger om medisinsk bakgrunn, og hvilke hjelpeordninger de har fått tilbud om. Overgangsfasen fra å være funksjonsfrisk til å bli avhengig av helsehjelp er således en svært sårbar tid for tannhelsen.

Et økende antall kompliserte kognitive, så vel som fysiske tilstander, forutsetter gode tverrfaglige prosedyrer og samarbeid på flere nivåer rundt den syke eldre pasienten. For å ivareta tannhelsen best mulig gjennom alderdommen og sykdomsfaser må fokuset fremover være basert på tverrfaglig oppfølging, enkle kommunikasjonslinjer mellom helsetjenestene og gode politiske prioriteringer som legger til rette for dette.