- Det kan være mange årsaker til tanntap, og det kan ramme alle aldersgrupper, forteller Hans Jacob Rønold førsteamanuensis i protetikk og bittfunksjon, ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo. Noen får slått ut tennene, andre rammes av sykdommer som periodontitt, kreft eller det kan være traumer og ulykker. Enkelte mennesker er født med manglende tannanlegg, og noen trenger implantater fordi tannstellet ikke har blitt fulgt opp.

- Odontofobi kan være en underliggende årsak. Mange med tannlegeskrekk tør ikke å oppsøke tannlegen, og tennene råtner på rot. Det er også en del mennesker som kvier seg for kostnadene, og av den grunn utsetter tannlegebesøk, forklarer Rønold.

Implantater og proteser

Nesten alle tapte tenner kan erstattes ved hjelp av «kunstige tannrøtter» som kalles implantater. Et implantat er en liten titanskrue som erstatter den opprinnelige tannroten. Skruen festes i kjevebenet og fungerer som et feste for en porselenskrone eller en bro. Implantater kan være en del av en løsning i alt fra å erstatte en enkelt tann, til å erstatte alle tenner i hele munnen. Et implantat er en varig løsning, som sitter stabilt fast i kjevebenet, forutsatt en nøye oppfølging. Det er ingen løse deler eller justeringer som må til etter at implantatet er satt inn. 

- Det er minst like viktig at pasienter med tenner festet på implantater følger opp tannhygienen som med vanlige tenner, sier Sonni Mette Wåler, professor i protetikk og bittfunksjon ved UIO. Man får ikke hull, men bakteriene kan angripe og ødelegge benfestet rundt titanskruene.
En tannerstatning kan lages som en fast bro eller som en avtakbar hel- eller delprotese. Dette kan festes på egne tenner eller på implantater der egne tenner mangler.

- Hvilke tenner som er borte, og hvilke tenner som står igjen og kan bære og støtte, vil være avgjørende, forteller Wåler.

Gjør det i Norge

Til tross for flere fallgruver reiser mange tannlegepasienter til lavkostland for å få satt inn implantater og proteser. 

- Jeg er 100 % sikker på at det er fordi det er billigere i utlandet, meddeler Rønold. Han mener mange blir overlatt til tilfeldighetene i utlandet, fordi praksisen på garantiordninger og reklamasjon kan utebli, og at det blant annet forekommer anvendelse av kopiprodukter som ikke innfrir til kvalitetskravene i Norge.


- Vi ser også at risikoen for overbehandling er tilstede, og pasienten har ofte liten oversikt selv, tilføyer Wåler.  I noen tilfeller kan stønad gis fra Helfo. Bestemte grupper gis hel eller delvis refusjon, og det gis bidrag til implantater og proteser til personer med spesielle diagnoser, samt eldre pasienter.

Før du setter inn implantat

  • Du bør ha et sterkt ønske om faste tenner. Uansett hvem som skal gjøre behandlingen,skal behandlingen være motivert med et subjektivt behov.
  • Vær sikker på at behandleren har kompetansen/kunnskap som kreves. Dette er viktig både i Norge og i utlandet.
  • All tannbehandling er individuelt tilpasset og det betyr at du får ikke et standardisert produkt når du går til tannlegen. Dette har kommet frem i norsk media fl ere ganger de siste årene, der man har dokumentert en variasjon blant norske tannleger. Det er stor sannsynlighet at denne variasjon en er minst like stor i utlandet.
  • Implantatbehandling er ofte en langvarig behandling og det utføres i et biologisk vev som forandrer seg og ikke alltid oppfører seg som forventet. Det kan derfor oppstå behov for justeringer av midlertidige løsninger og iblant akutte situasjoner av annet slag under behandlingstiden. Vær sikker på at du får den oppfølging du trenger under behandlingens gang.
  • Implantatbehandling er (for både tannlegene og pasienten) en av de mest krevende behandlinger vi kan tilby. Jo mer krevende behandling dess viktigere med oppfølging av relevant personal, når man er ferdig. Ytterligere behandling og justering kan trenges. Sikre deg hvem som skal gjøre det før behandlingen starter. ”